Zelenskyj: Putin har sagt ja til å ha Europa ved forhandlingsbordet

---

---

Zelenskyj: Putin har sagt ja til å ha Europa ved forhandlingsbordet Han ber også Europa om en endelig beslutning om hvem som skal sitte ved forhandlingsbordet, innen utgangen av november, melder Reuters. På et uformelt EU-toppmøte fredag ble det bestemt at de såkalte E5-landene – Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Polen – skal representere Europa i forhandlingene med Russland om å få slutt på Ukraina-krigen. Bytte land mot Nato-medlemskap Zelenskyj sier også at USA i samtalene foreslo at Ukraina kunne gi fra seg Donbas-regionen øst i landet i bytte mot Nato-medlemskap. – Amerikanerne stilte et spørsmål: Hva om Ukraina blir med i Nato? Vil Ukraina trekke seg ut av Donbas?
Les mer på Nettavisen

Personer, steder og emner i nyheten

• EuropaVerdensdel
• ReutersInternasjonalt nyhetsbyrå
• NatoMellomnasjonal militær allianse
• DonbasRegion i det østlige Ukraina
• ZelenskyjUkrainsk politiker, komiker og skuespiller
• DonaldDisney-figur

Les mer om

• EU
• E5
• Polen
• Russland
• Ukraina
• USA
• Putins
• Abu Dhabi
• Jared Kushner
• Donald Trumps
• Steve Witkoff

Samme hendelse hos 5 kilder

• Bergens Tidende, VG, Aftenposten Zelenskyj: Putin sier ja til å ha Europa ved forhandlingsbordet i går 10:49
• Document Zelenskyj: Putin har sagt ja til et Europa får sitte ved bordet i går 10:27

Alle kilder om hendelsen »

BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og fredsinitiativeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk dereLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USA har presset på for en fredsavtale og opptrer som mekler.

Møtene i Abu Dhabi

I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til forhandlinger med USA som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, og det er oppnådd enighet om en stor fangeutveksling selv om territorielle spørsmål er uavklarte. Samtidig fører hendelser i luftrommet til at Nato-land som Latvia har bedt innbyggere søke tilflukt.

Konsekvenser og veien videre

Utfallet av samtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser om territoriell kontrol og sikkerhet, mens USAs utsendinger reiser videre til møter med Putin og Zelenskyj. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og næringsliv blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene fremover.

Alt om Krigen i Ukraina »

Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.