BakgrunnStortingets kontroll med PST og trusselbildetDen skjerpede sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har ført til et vedvarende press på de norske hemmelige tjenestene. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gradvis fått utvidede oppgaver for å håndtere sammensatte trusler, digital spionasje og fysiske sabotasjeforberedelsLes hele bakgrunnen
Sikkerhetspolitisk endring etter 2022
Den skjerpede sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har ført til et vedvarende press på de norske hemmelige tjenestene. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gradvis fått utvidede oppgaver for å håndtere sammensatte trusler, digital spionasje og fysiske sabotasjeforberedelser fra fremmede stater. Dette har krevd en omfattende omstilling av tjenestens prioriteringer og ressurser.
Vendepunkter og nye metoder
I 2023 vedtok Stortinget omstridte lovendringer som ga PST adgang til å lagre og analysere åpent tilgjengelig informasjon fra internett. Diskusjonen i nasjonalforsamlingen har i flere år kretset rundt balansen mellom effektiv etterretning og borgernes personvern. Samtidig har flere sikkerhetshendelser og utvisninger av russiske etterretningsoffiserer de siste årene understreket alvoret i trusselen mot norske interesser.
Aktørene og ansvarsfordelingen
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har det overordnede politiske ansvaret for PST og styringen av etaten, mens Stortingets EOS-utvalg fører uavhengig kontroll med at tjenesten holder seg innenfor lovens rammer. PST selv har som oppgave å forebygge og etterforske terror, spionasje og sabotasje, og leverer fortløpende vurderinger til regjeringen og politiske beslutningstakere.
Skjerpet trusselbilde i 2026
PST vurderer i november 2026 terrortrusselnivået til tre av fem, men slår fast at forsøk på terrorangrep fra ekstreme islamister og høyreekstremister er sannsynlig det kommende året. Tjenesten har samtidig varslet at det er grunn til å forvente russisk sabotasje mot norsk infrastruktur og logistikk for å ramme støtten til Ukraina. Denne samtidige belastningen fra statlige aktører og voldelig ekstremisme har utfordret PSTs samlede kapasitet, noe som førte til at justisministeren i oktober 2026 ba om å få orientere Stortinget om etatsstyringen.
Kapasitetskrav og politiske veivalg
Stortinget må i lys av justisministerens orientering og trusselvurderingene ta stilling til om PSTs budsjetter og bemanning strekker til for å verne kritisk infrastruktur mot sabotasje. Nasjonalforsamlingen skal også fortløpende vurdere om etterretningstjenestene har de nødvendige juridiske virkemidlene i møte med nye ekstremistmiljøer på nett og fremmedstatlig kartlegging.
Alt om PST og sikkerhetssituasjonen – Stortingets »Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.