PST la onsdag fram en ny trusselvurdering som viser at det er sannsynlig at ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge det neste året. Terrortrusselnivået holdes på nivå tre av fem, men PST peker på flere negative utviklingstrekk og ser flere grunner til økt bekymring.
Den største terrortrusselen i og mot Norge kommer fortsatt fra ekstreme islamister og høyreekstremister. PST viser til vedvarende høy angrepsaktivitet fra ekstreme islamister siden 2023, samt en økende fremmedkrigerinteresse og at sympatisører i større grad danner grupper og nettverk.
PST har også innført en ny ekstremismeform kalt nihilistisk ekstremisme, som har vokst fram i ekstreme voldelige nettsamfunn. Avdelingsdirektør for kontraterror Ane Mannsåker Roald opplyser at mindreårige radikaliseres i disse nettverkene, og PST vurderer det som mulig at nihilistiske ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge det kommende året.
Sammendrag basert på 4 kilder. Les gjerne kildene under.
BakgrunnStortingets kontroll med PST og trusselbildetDen skjerpede sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har ført til økt press på norske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har over tid fått utvidet sitt mandat for å håndtere sammensatte trusler, digital spionasje og påvirkningsoperasjoneLes hele bakgrunnen
Sikkerhetspolitisk endring etter 2022
Den skjerpede sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har ført til økt press på norske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har over tid fått utvidet sitt mandat for å håndtere sammensatte trusler, digital spionasje og påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater.
Styring og nye hjemler
Stortinget og Justisdepartementet har de siste årene behandlet flere lovendringer som skal gi PST moderne verktøy i forebyggende arbeid. Debatten om tjenestens verktøy har ofte handlet om balansen mellom nasjonal sikkerhet og personvern, spesielt knyttet til lagring og bruk og analyse av informasjon fra digitale kilder.
Sentrale aktører og Stortingets rolle
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har det politiske ansvaret for PSTs virksomhet og styringen av tjenesten. Stortinget fører tilsyn med de hemmelige tjenestene gjennom EOS-utvalget, mens PST gir løpende trusselvurderinger og konkrete sikkerhetsråd til regjeringsapparatet og politikere.
Økt press og orienteringer
I oktober 2026 ba justisministeren om å få orientere Stortinget om PST og departementets styring, ut fra et trusselbilde som utfordrer tjenestens kapasitet. PST har samtidig trappet opp forebyggende tiltak, som råd til politikere om å unngå datingapper, og foretatt pågripelser knyttet til potensielle sikkerhetstrusler i Nord-Norge.
Behandling av nye lovendringer
Framover skal Stortinget ta stilling til regjeringens oppdaterte lovforslag om PSTs verktøy etter at høringsrunden er gjennomført. De kommende orienteringene i folkevalgte organer vil danne grunnlaget for eventuelle ytterligere tiltak og ressursbevilgninger til tjenesten.
Terrortrusselnivået er fortsatt på nivå tre av fem. Likevel ser PST flere grunner til økt bekymring.
Det kommer fram av PSTs trusselvurdering som de la fram onsdag morgen.
Der peker de på negative utviklingstrekk i…