BakgrunnPengenes makt i amerikanske mellomvalgDen enorme pengebruken i amerikansk politikk skjøt fart da Høyesterett i 2010 avsa den skjellsettende dommen i saken Citizens United v. FEC. Dommen slo fast at uavhengige politiske donasjoner fra selskaper og organisasjoner er vernet av ytringsfriheten. Dette åpnet for opprettelsen av såkalte Super PACs, som kan samle Les hele bakgrunnen
Opphevelsen av pengetaket 2010
Den enorme pengebruken i amerikansk politikk skjøt fart da Høyesterett i 2010 avsa den skjellsettende dommen i saken Citizens United v. FEC. Dommen slo fast at uavhengige politiske donasjoner fra selskaper og organisasjoner er vernet av ytringsfriheten. Dette åpnet for opprettelsen av såkalte Super PACs, som kan samle inn og bruke ubegrensede summer på politisk påvirkning.
Rekordutgifter fra 2018 til 2026
I mellomvalget i 2018 passerte den samlede pengebruken for første gang 5 milliarder dollar, og i 2022 steg summen til nærmere 9 milliarder dollar. Høsten 2026 ble alle tidligere rekorder knust da det ble brukt over 100 milliarder kroner bare på politisk reklame. Mye av midlene ble rettet mot kostbare kampanjer i avgjørende vippestater.
Storkapitalen og politiske aksjonskomiteer
De politiske kampanjene finansieres i økende grad av et lite antall svært formuende enkeltpersoner og mektige interessegrupper. Gjennom sine Super PACs pøser giverne milliarder inn i valgkampene for å sikre flertall i Kongressen. Målet er å enten fremme eller blokkere presidentens lovagenda og dommerutnevnelser.
Demokratisk valgskred i 2026
Etter at over 58 millioner amerikanere forhåndsstemte ved mellomvalget i november 2026, sikret Demokratene et stort valgskred. Partiet vant flertallet i Representantenes hus og sikret viktige senatsseter i stater som Ohio, Nord-Carolina og Georgia. Donald Trump og Republikanerne mistet dermed kontrollen over Kongressen midt i presidentperioden.
Krav om endring i valgfinansieringen
De enorme summene som trengs for å vinne valg, hever terskelen betraktelig for kandidater uten støtte fra rike donorer. Det nye demokratiske flertallet i Kongressen vil møte økt press fra sine velgere om å reformere regler for valgfinansiering. Likevel vil juridiske hindringer fra Høyesterett gjøre det krevende å begrense pengebruken ved fremtidige valg.
Alt om Økonomi i amerikansk mellomvalg »Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.