Donald Trump sier Iran-krigen har bidratt til nederlaget – vil akseptere resultatet
I intervjuer med flere amerikanske medier sier presidenten at han vil akseptere resultatene fra…


USAs president Donald Trump har i intervjuer med flere medier uttalt at han vil akseptere valgresultatene etter at Republikanerne har gått på et kraftig nederlag i mellomvalget. Flere medier har erklært at Demokratene tar kontroll over Representantenes hus, og det ligger til rette for at de også sikrer seg flertallet i Senatet.
Trump mener at det republikanske tilbakeslaget skyldes at han ikke selv sto på stemmeseddelen, og hevder at han ville ha vunnet med en overveldende margin dersom han var oppført. Han fremholder også at Iran-krigen og den medfølgende økningen i oljepriser har vært en politisk byrde som bidro til nederlaget, men understreker at han ikke angrer på at han startet krigen.
Presidenten varsler at han vil ta i bruk vetoretten mot det han kaller «sprø» lovforslag fra Kongressen etter at Demokratene har fått flertall. Samtidig har han uttrykt en vilje til å samarbeide med Demokratene og finne løsninger sammen med dem framover.
Den enorme pengebruken i amerikansk politikk skjøt fart da Høyesterett i 2010 avsa den banebrytende dommen i saken Citizens United mot FEC. Dommen slo fast at uavhengige politiske donasjoner fra selskaper og organisasjoner er vernet av ytringsfriheten. Dette åpnet for opprettelsen av såkalte Super PACs, som kan bruke ubegrensede summer på politisk påvirkning.
I mellomvalget i 2018 passerte den samlede pengebruken 5 milliarder dollar, før den steg mot 9 milliarder i 2022. Høsten 2026 ble alle tidligere rekorder knust da milliardærer som Elon Musk sprøytet inn rundt 450 millioner dollar for å støtte Republikanerne. Likevel tapte partiet kontrollen over Kongressen under valget i november 2026, blant annet som følge av misnøye med levekostnader og krigen i Iran.
Formuende enkeltpersoner og interessegrupper bruker sine politiske aksjonskomiteer til å pøse milliarder inn i vippestatene. Republikanske givere har forsøkt å sikre skattelettelser og næringsvennlig politikk, mens Demokratene har mobilisert store summer på saker som velferdsgoder og reproduktive rettigheter. Målet for begge parter er å sikre flertall for sin lovagenda og kontrollere framtidige dommerutnevnelser.
Demokratene har sikret seg et solid flertall på 56 mot 44 representanter i Senatet etter historiske seire i delstater som Alaska, Mississippi og Kansas. Republikanerne og president Donald Trump har tapt kontrollen over begge kamrene i Kongressen for de to siste årene av presidentperioden. Storstøttespilleren Elon Musk har offentlig uttrykt at han angrer på den massive pengebruken etter det sviende valgnederlaget.
Det nye demokratiske flertallet i Kongressen vil møte betydelig press fra sine velgere for å skjerpe reglene for valgfinansiering og øke innsynet i anonyme donasjoner. Rettslige føringer fra Høyesterett vil likevel gjøre det krevende å begrense pengebruken ved framtidige valg i USA. De høye kostnadene vil fortsette å heve terskelen markant for kandidater som mangler støtte fra rike donorer.
Alt om Amerikansk mellomvalg »I intervjuer med flere amerikanske medier sier presidenten at han vil akseptere resultatene fra…
President Donald Trump mener Republikanerne ville ha vunnet mellomvalget dersom han sto…
Presidenten sier han er forberedt på å bruke «enorme krefter» hvis demokratene tar kontroll over Kongressen, som meningsmålinger antyder kan skje.