Norsk støtte på over 100 millioner til bedrifter som satser i Ukraina

---

---

Norsk støtte på over 100 millioner til bedrifter som satser i Ukraina – Norads bedriftsstøtteordning er viktig for at Ukraina skal lykkes med gjenoppbyggingen. Når risikoen ved investeringer reduseres, blir det lettere for næringslivet å delta, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding fra Norad. Den norske støtten inngår i den sivile delen av Nansen-programmet som forvaltes av Norad. – Det er stor interesse for å investere i Ukraina, men krigen gjør risikoen høy. Derfor har vi verktøy for å ta ned den risikoen.
Les mer på Nettavisen

Personer, steder og emner i nyheten

• UkrainaLand i Øst-Europa
• Cecilie MyrsethNorsk politiker
• ArbeiderpartietNorsk politisk parti
• NNoradDirektorat for Bistand

Les mer om

• Nansen
• Gunn Jorid Roset

Samme hendelse hos 2 kilder

• Document Norsk støtte på over 100 millioner til bedrifter som satser i Ukraina 1 t siden

Alle kilder om hendelsen »

BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og fredsinitiativeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk overLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USAs president Donald Trump har presset på for en rask fredsavtale og opptrer som mekler.

Møtene i Abu Dhabi

I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til sine første direkte forhandlinger siden februar, med USA til stede som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, mens europeiske ledere må nøye seg med sidemøter. Samtidig fører droneangrep over grenseområdene til at også Nato-land som Latvia og Litauen har aktivert sitt luftvern.

Konsekvenser og veien videre

Utfallet av trepartssamtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser mellom Ukrainas krav om suverenitet og Russlands krav på landområder. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og luftvern blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene og strømforsyningen gjennom vinteren.

Alt om Krigen i Ukraina »

Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.