Hodepine for Putin: Drivstoffkrise i Russland

---

---

Hodepine for Putin: Drivstoffkrise i Russland Ukraina trappet kraftig opp angrepene mot russiske raffinerier etter at den energivåpenhvilen mellom Russland og Ukraina som president Donald Trump kunngjorde 30. oktober, aldri ble noe av. I det foreløpig siste angrepet rammet ukrainske droner et stort oljeraffineri i Kirisji i Leningrad-regionen nordvest i Russland, om lag 150 kilometer fra St. Petersburg. Oljeraffineriet er Russlands nest største og har en kapasitet på 400.
Les mer på Nettavisen

Personer, steder og emner i nyheten

• Vladimir PutinRusslands president (2000–2008; 2012–nåtid)
• RusslandLand i nordlige Eurasia
• Donald TrumpUSAs 45. og 47. president
• KirisjiBy i Russland
• Karelen
• UkrainaLand i Øst-Europa

Les mer om

• Leningrad
• St
• USA
• Karelen Artur Parfentsjikov
• Rosneft
• Burjatia
• Sibir
• Nizhnij Novgorod
• Krasnojarsk

Samme hendelse hos 3 kilder

• Document, TV2 Drivstoffmangel i Russland etter ukrainske angrep i går 14:21

Alle kilder om hendelsen »

BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og forhandlingeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk overLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Våren 2024 vedtok USA en omfattende militær støttepakke etter måneders politisk uenighet i Kongressen. Utover i 2025 og 2026 ble angrep på energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier fra Vesten. Russlands president Vladimir Putin står fast på kravene om ukrainsk demilitarisering, nøytralitet og kontroll over de annekterte ukrainske regionene. USA søker å begrense global eskalering, mens Norge og europeiske allierte bidrar med finansiell støtte og luftvern.

Diplomatisk offensiv i 2026

I november 2026 leder USA nye trepartssamtaler på embetsnivå mellom Ukraina, Russland og USA i Abu Dhabi for å diskutere deeskalering og sikkerhetsgarantier. Samtidig fortsetter de harde kampene, der russiske angrep har slått ut strømmen for 600.000 ukrainere og ukrainske droneangrep rammer russiske oljeraffinerier i Kirisji og Kstovo. Kreml har avvist at Europa får en direkte plass ved forhandlingsbordet, selv om europeiske sikkerhetsrådgivere også deltar i kulissene.

Veien videre for konflikten

Utfallet av samtalene i Abu Dhabi avhenger av om partene kan finne kompromisser mellom ukrainske krav om sikkerhet og russiske landkrav. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og luftvern blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene gjennom vinteren. Samtidig vil militærbalansen på bakken og effekten av angrepene mot energisektoren gjelde som premiss for hvor mye noen av partene vil strekke seg diplomatisk.

Alt om Krigen i Ukraina »

Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.