Enighet om hvem som snakker for Europa i Ukraina-samtaler

Samme hendelse hos 3 kilder · 1 t siden – 1 t siden

Kort fortalt

Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Polen, kjent som E5-gruppa, skal representere Europa i fredsforhandlingene om Ukraina sammen med EU-institusjonene. Beskjeden ble gitt på en pressekonferanse etter et uformelt EU-toppmøte i Dublin fredag.

Forhandlingene i Abu Dhabi denne uka ble ledet av de amerikanske utsendingene Jared Kushner og Steve Witkoff. Dette var første gang ukrainske og russiske forhandlere møttes siden februar.

Europeiske ledere er enige om å si nei til at Europas sikkerhetsarkitektur skal være en del av forhandlingene. Russland har krevd en bred enighet om den europeiske sikkerhetsstrukturen før detaljer om Ukraina-krigen kan diskuteres.

Kreml opplyste fredag at Russland er åpen for å inkludere europeiske land i forhandlingene dersom de bidrar til fredsprosessen. Latvias statsminister Andris Kulbergs har omtalt dette kravet som en felle, mens den tyske statsministeren Friedrich Merz kaller det Russlands gamle spill.

Sammendrag basert på 3 kilder. Les gjerne kildene under.

BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og fredsinitiativeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk dereLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USA har presset på for en fredsavtale og opptrer som mekler.

Møtene i Abu Dhabi

I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til forhandlinger med USA som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, og det er oppnådd enighet om en stor fangeutveksling selv om territorielle spørsmål er uavklarte. Samtidig fører hendelser i luftrommet til at Nato-land som Latvia har bedt innbyggere søke tilflukt.

Konsekvenser og veien videre

Utfallet av samtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser om territoriell kontrol og sikkerhet, mens USAs utsendinger reiser videre til møter med Putin og Zelenskyj. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og næringsliv blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene fremover.

Alt om Krigen i Ukraina »

Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.