Europeiske land krever å delta i forhandlingene om Ukrainas skjebne av frykt for at USA og Russland skal avgjøre saken alene. Russland har i utgangspunktet avvist europeisk deltakelse fordi Europa finansierer Ukrainas militærinnsats, forsyner landet med våpen og ifølge Russland ikke snakker med én stemme. Ukraina ønsker imidlertid å ha med Europa, ettersom europeiske land står for det meste av støtten etter at USA trakk seg bort.
Europa mangler en enighet om hvem som skal utpeke eller hvem som skal være deres representant i forhandlingene. Diskusjonene dreier seg også om hvilke land som faktisk utgjør Europa, og det er uenighet om rollen skal fylles av EUs toppledere, enkeltland eller andre. Blant kandidatene som trekkes frem er EUs utenrikssjef Kaja Kallas, EU-president Antonio Costa og Finlands president Alexander Stubb.
Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.
Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USA har presset på for en fredsavtale og opptrer som mekler.
I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til forhandlinger med USA som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, og det er oppnådd enighet om en stor fangeutveksling selv om territorielle spørsmål er uavklarte. Samtidig fører hendelser i luftrommet til at Nato-land som Latvia har bedt innbyggere søke tilflukt.
Utfallet av samtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser om territoriell kontrol og sikkerhet, mens USAs utsendinger reiser videre til møter med Putin og Zelenskyj. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og næringsliv blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene fremover.
Alt om Krigen i Ukraina »
Europeiske land frykter at USA og Russland avgjør Ukrainas skjebne i forhandlingene uten at de selv er med som støttespillere for ukrainerne. Men de er ikke enige om hvem de skal utpeke som representant i forhandlingene…
Europeiske land frykter at USA og Russland avgjør Ukrainas skjebne i forhandlingene uten at de selv er med som støttespillere for ukrainerne.
