Hendelse

Mandag, 16 november, 13:06

Jens Stoltenberg mener Nato gjorde for lite for Ukraina

Samme hendelse hos 3 kilder · 36 min siden – 32 min siden

Jens Stoltenberg
Jens Stoltenberg · Foto: Wikimedia Commons
Jens Stoltenberg
Jens Stoltenberg · Foto: Wikimedia Commons
Kort fortalt

Tidligere Nato-sjef og nåværende finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vedgår at Nato-landene gjorde altfor lite for å hjelpe Ukraina før invasjonen.

Han peker spesielt på perioden fra Russlands annektering av Krym-halvøya i 2014 og fram til fullskalainvasjonen den 24. februar 2022. Stoltenberg uttaler at en kraftigere støtte kunne ha forhindret krigen, ettersom Vladimir Putins vurdering da ville vært at det var umulig å ta Ukraina.

Ifølge Stoltenberg var mange Nato-land forsiktige med å gi støtte av frykt for å provosere fram en russisk reaksjon. Han påpeker samtidig at Norge i dag er et av landene som bidrar mest med økonomisk støtte, både totalt og per innbygger.

Sammendrag basert på 3 kilder. Les gjerne kildene under.
BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og fredsinitiativeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk dereLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USA har presset på for en fredsavtale og opptrer som mekler.

Møtene i Abu Dhabi

I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til forhandlinger med USA som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, og det er oppnådd enighet om en stor fangeutveksling selv om territorielle spørsmål er uavklarte. Samtidig fører hendelser i luftrommet til at Nato-land som Latvia har bedt innbyggere søke tilflukt.

Konsekvenser og veien videre

Utfallet av samtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser om territoriell kontrol og sikkerhet, mens USAs utsendinger reiser videre til møter med Putin og Zelenskyj. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og næringsliv blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene fremover.

Alt om Krigen i Ukraina »
Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.

Slik melder kildene

Hvem som melder
  • Riksdekkende 2
  • Lokale 1
Eiere: Schibsted 2 · Amedia 1

Alle kilder om hendelsen