Britiske prins Harry opplyser at han er villig til å vende tilbake til militæret for å kjempe mot Russland om det skulle bli nødvendig. I et podkastintervju med The Telegraph, spilt inn under et uventet besøk i Ukraina, uttaler han at Storbritannia i praksis har vært i krig med Russland i ti år.
Prinsen uttalte at han ville stille opp for landet sitt sammen med veterankolleger dersom han ble bedt om det. Harry tjenestegjorde i militæret i ti år, blant annet som helikopterflyger i Afghanistan, før han dimitterte i 2015.
Det er likevel uklart om han faktisk kan gjeninntre i de britiske styrkene av hensyn til sikkerheten. Årsaken er at han i boken sin avslørte drap på 25 taliban-krigere, noe som har blitt kritisert for å kunne tiltrekke seg hevnaksjoner fra terrororganisasjoner.
Sammendrag basert på 3 kilder. Les gjerne kildene under.
BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og fredsinitiativeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk dereLes hele bakgrunnen
Invasjonen i 2022
Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.
Sanksjoner og militær støtte
Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.
Aktørenes krav og mål
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USA har presset på for en fredsavtale og opptrer som mekler.
Møtene i Abu Dhabi
I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til forhandlinger med USA som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, og det er oppnådd enighet om en stor fangeutveksling selv om territorielle spørsmål er uavklarte. Samtidig fører hendelser i luftrommet til at Nato-land som Latvia har bedt innbyggere søke tilflukt.
Konsekvenser og veien videre
Utfallet av samtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser om territoriell kontrol og sikkerhet, mens USAs utsendinger reiser videre til møter med Putin og Zelenskyj. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og næringsliv blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene fremover.
Britiske prins Harry sier han ville være klar til å gå inn i militæret igjen for å bekjempe Russland om det ble nødvendig. Ifølge et utdrag av et intervju i en podkast for avisa The Telegraph sier Harry at Storbritannia…