Trump om Iran-krigen: – Ville ha gjort det igjen

---

---

Donald Trump erkjenner at Iran-krigen skadet valget, men angrer ikke. Nå vil han samarbeide med demokratene..
Les mer på DN

Personer, steder og emner i nyheten

• Donald TrumpUSAs 45. og 47. president

Les mer om

• Iran

Samme hendelse hos 3 kilder

• Document, Stavanger Aftenblad Trump etter valgresultatet: Mener Iran-krigen var verdt det i går 20:17

Alle kilder om hendelsen »

BakgrunnTrumps utenrikspolitikk og de internasjonale reaksjoneneDa Donald Trump tiltrådte som USAs president i 2017, brøt han med tiår med etablert utenrikspolitikk gjennom doktrinen America First. Internasjonale avtaler ble erstattet av en transaksjonell tilnærming der tradisjonelle allianser som NATO ble målt etter direkte økonomisk og strategisk gevinst for USA. Satsingen førte Les hele bakgrunnen

Doktrinen America First

Da Donald Trump tiltrådte som USAs president i 2017, brøt han med tiår med etablert utenrikspolitikk gjennom doktrinen America First. Internasjonale avtaler ble erstattet av en transaksjonell tilnærming der tradisjonelle allianser som NATO ble målt etter direkte økonomisk og strategisk gevinst for USA.

Arktiske avtaler og Iran-konflikt

Satsingen førte blant annet til en oppdatert sikkerhetsavtale om Grønland i september 2026. Forholdet til Midtøsten tilspisset seg kraftig høsten 2026 gjennom en kostbar militær konfrontasjon med Iran. Innen november 2026 hadde krigen kostet USA over 47 milliarder dollar og ført til omfattende angrep på strategiske iranske mål.

Personlige bånd og maktkamp

Trumps linje kjennetegnes av direkte kontakt med enkeltledere fremfor etablerte diplomatiske kanaler. I november 2026 ga han sin fulle støtte til den brasilianske politikeren Flavio Bolsonaro, som fikk opphold i USA etter å ha trossatt utreiseforbud i hjemlandet. Samtidig har administrasjonen pleid tette bånd til høyreorienterte bevegelser globalt.

Valgnederlag endrer situasjonen

Mellomvalget i november 2026 førte til et historisk nederlag for Republikanerne, som mistet flertallet i både Sentatet og Representantenes hus. Økende levekostnader og den omstridte krigen mot Iran var avgjørende for at Demokratene gjorde et brakvalg. Trump fastholder at den militære innsatsen mot Iran var verdt det, selv om hans eget parti opplevde stor velgermotstand.

Svekket handlingsrom videre

Med et demokratisk flertall i Kongressen mister presidenten muligheten til å få vedtatt ny lovgivning og budsjetter til sine utenrikspolitiske prioriteringer. Administrasjonen må i stedet støtte seg på dekret og veto for å opprettholde sin linje. Tapet av parlamentarisk flertall vil begrense USAs evne til å finansiere nye militære operasjoner og inngå store internasjonale avtaler.

Alt om Trumps utenrikspolitikk »

Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.