Reeve var opprinnelig i angelsaksiske England en høyerestående myndighetsperson med lokalt ansvar under kongen, det vil si kongens representant med instruksjonsmyndighet over andre og tilsynsmyndighet over jordeiendommer. Posisjonen ble innført av angelsakserne, senest på 600-tallet, og ble videreført av normannerne etter 1066. I sin senere rolle som oppsynsmann over bøndene observerte den engelske historikeren H.