Hendelse

Fredag, 20 november, 10:29

Norske kommuner må lære av Ukraina

Samme hendelse hos 2 kilder · 1 t siden – 1 t siden

Østfold
Østfold · Foto: Wikimedia Commons
Østfold
Østfold · Foto: Wikimedia Commons
Fra Laagendalsposten

Erfaringen fra krigen i Ukraina viser det tydelig: Kommunenes evne til å opprettholde tjenester, ivareta innbyggerne og holde samfunnet i gang er avgjørende både i fredstid og i krise og krig. Hvordan skal norske kommuner forberede seg på en tilsvarende situasjon? Gjennom Totalforsvarsåret 2026 har det sikkerhetspolitiske situasjonsbildet blitt mer alvorlig, noe som stiller nye krav til beredskap, samhandling og motstandskraft. Ukrainas erfaring er at deres evne til å forsvare seg er avhengig av at sivilsamfunnet fungerer – så godt det er mulig. Vi har fire råd til kommunene i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus når de jobber med sin kriseberedskap framover. 1. Inkluder sikkerhetspolitiske kriser og krigsscenarioer i risiko- og sårbarhetsarbeidet. For noen år siden var kommunenes beredskapsarbeid i stor grad rettet mot hendelser vi kjente godt: Ekstremvær, flom, skred og store ulykker. …

BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og sanksjoneneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krym-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk dereLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krym-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. I november 2026 foreslo EU et lån på 45 milliarder euro finansiert av russiske midler, mens land som Norge og Tyskland viderefører felles våpenpakker. Samtidig har ukrainske droneangrep rammet den viktige Krym-broen og redusert Russlands oljeproduksjon.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full suverenitet og forpliktende sikkerhetsgarantier mot framtidige angrep. Russlands president Vladimir Putin krever ukrainsk nøytralitet og kontroll over annekterte områder. USA og president Donald Trump søker en avtale, og har ifølge rådgiver Jared Kushner drøftet sikkerhetsgarantier tilsvarende Natos artikkel 5 for Ukraina.

Intensive angrep og diplomati

Situasjonen i november 2026 preges av harde kamper og omfattende missil- og droneangrep mot Kyiv, der også utenlandske ambassader har pådratt seg skader. Samtidig foregår det utstrakte diplomatiske framstøt og toppmøter i Europa for å avklare den videre militære støtten og rammene for en framtidig fredsløsning.

Hva som står på spill

Utfallet av konflikten avhenger av om partene kan enes om territorielle spørsmål og reelle sikkerhetsgarantier. Fortsatt vestlig finansiering og våpenhjelp er avgjørende for om Ukraina kan opprettholde sin motstandskraft og samfunnsstruktur framover.

Alt om Krigen i Ukraina »
Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.

Slik melder kildene

Alle kilder om hendelsen

Moss Avis1 t siden

- Norske kommuner må lære av Ukraina

Erfaringen fra krigen i Ukraina viser det tydelig: Kommunenes evne til å opprettholde tjenester, ivareta innbyggerne og holde samfunnet i gang er avgjørende både i fredstid og i krise og krig. Hvordan skal norske kommune…

Norske kommuner må lære av Ukraina

Erfaringen fra krigen i Ukraina viser det tydelig: Kommunenes evne til å opprettholde tjenester, ivareta innbyggerne og holde samfunnet i gang er avgjørende både i fredstid og i krise og krig. Hvordan skal norske kommune…