Hendelse

Tirsdag, 17 november, 12:12

Frølich: – I natt ble Putins største prestisje­prosjekt sprengt i stykker

Samme hendelse hos 2 kilder · 1 t siden – 1 t siden

Vladimir Putin
Vladimir Putin · Foto: Wikimedia Commons
Vladimir Putin
Vladimir Putin · Foto: Wikimedia Commons
Kort fortalt

Krym-broen, som forbinder Russland med den annekterte ukrainske Krym-halvøya, ble tirsdag angrepet for andre dag på rad. Både bil- og togtrafikken er stanset etter det som beskrives som en operasjon utført med både droner og missiler.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller aksjonen en operasjon uten sidestykke, og opplyser at den har vært planlagt i flere uker som et svar på russiske angrep mot ukrainsk infrastruktur. Flere internasjonale medier melder at broen har fått store skader, og geolokaliserte videoer viser at en del av broen har rast i sjøen.

Stortingsrepresentant Peter Frølich omtaler hendelsen som en historisk dag for Ukraina og sier at angrepet vil få store konsekvenser. Han peker på at Krym nå blir kraftig isolert, at militære forsyninger til området blir vanskeligere, og at turismen vil bli strupet.

Den russiske regjeringen har kalt inn til hastemøte, og russiske myndigheter har erkjent at det er skader på broen. Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen anslår at det vil ta lang tid, kanskje opptil et år, å reparere skadene.

Sammendrag basert på 2 kilder. Les gjerne kildene under.
BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og fredsinitiativeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk dereLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USA har presset på for en fredsavtale og opptrer som mekler.

Møtene i Abu Dhabi

I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til forhandlinger med USA som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, og det er oppnådd enighet om en stor fangeutveksling selv om territorielle spørsmål er uavklarte. Samtidig fører hendelser i luftrommet til at Nato-land som Latvia har bedt innbyggere søke tilflukt.

Konsekvenser og veien videre

Utfallet av samtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser om territoriell kontrol og sikkerhet, mens USAs utsendinger reiser videre til møter med Putin og Zelenskyj. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og næringsliv blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene fremover.

Alt om Krigen i Ukraina »
Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.

Slik melder kildene

Volodymyr Zelenskyj
Volodymyr Zelenskyj · Foto: Wikimedia Commons
Luftkrigsskolen
Luftkrigsskolen · Foto: Wikimedia Commons
Krim
Krim · Foto: Wikimedia Commons

Alle kilder om hendelsen