Støre møtte Irans president i Tyrkia – diskuterte Midtøsten

Starten på dagens konflikt

Spenningen mellom Israel og palestinerne har dype røtter tilbake til opprettelsen av staten Israel i 1948 og okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen i 1967. Dagens sikkerhetssituasjon preges av langvarig fravær av en fungerende fredsprosess og tilbakevendende militære konfrontasjoner.

Kampen om flertallet siden 2019

Siden 2019 har Israel stått i en langvarig politisk krise med hyppige nyvalg og uavklarte flertall i nasjonalforsamlingen Knesset. Krigen i Gaza som brøt ut i oktober 2023 forsterket uroen i regionen og tilspisset situasjonen på den okkuperte Vestbredden. I 2021 fikk arabisk-israelske partier for alvor en historisk vippeposisjon da partiet Raam gikk inn i en koalisjonsregjering.

Aktørene og maktbalansen

Benjamin Netanyahu og partiet Likud kjemper for å beholde makten ved hjelp av sin blokk. Opposisjonsleder Gadi Eisenkot og partiet Yashar krever Netanyahus avgang og jobber for et regjeringsskifte. De arabiske partiene sitter i en nøkkelrolle som vippeparti i det parlamentariske spillet i Knesset.

Eisenkot prøver å danne regjering

Etter valget i oktober 2026 oppstod et dødt løp i Knesset, der over 74 prosent av velgerne deltok. Den 8. november 2026 fikk Eisenkot formelt i oppdrag av president Isaac Herzog å danne regjering med en frist på 28 dager. Samtidig forverres den humanitære krisen i Gaza etter at Verdens matvareprogram må stanse mathjelpen til en halv million mennesker, og militæret har stengt av Hebron etter angrep på israelske soldater.

Krevende forhandlinger venter

Det kreves 61 av de 120 plassene i Knesset for å danne flertallsregjering. Dersom Eisenkot ikke lykkes med å samle tilstrekkelig støtte innen fristen, risikerer landet at den politiske fastlåste situasjonen fortsetter med Netanyahu som midlertidig statsminister.