Trump åpen for militærmakt: – Jeg ønsker å få Cuba unnagjort

Doktrinen America First

Da Donald Trump tiltrådte som USAs president i 2017, brøt han med tiår med etablert utenrikspolitikk gjennom doktrinen America First. Internasjonale avtaler ble erstattet av en transaksjonell tilnærming der tradisjonelle allianser som NATO ble målt etter direkte økonomisk og strategisk gevinst for USA.

Militærmakt og nye konflikter

Spenningene i Midtøsten førte høsten 2026 til direkte militære angrep mot iranske mål, hvor Trump erklærte at det iranske luftvernet ble slått ut på minutter. I november 2026 åpnet Trump også for bruk av militærmakt mot Cuba, samtidig som USA meklet i samtaler mellom Russland og Ukraina i Abu Dhabi og planla toppmøter med Vladimir Putin og Xi Jinping.

Konflikt med internasjonale organer

Trumps linje kjennetegnes av personlige relasjoner med enkeltledere fremfor multilateralt samarbeid. I november 2026 valgte USA å boikotte FNs gjennomgang av landets menneskerettigheter og omtalte organet som håpløst. Utenrikspolitikken har også utløst sterk intern motstand, der Demokratenes ledelse i Representantenes hus krevde forsvarsminister Pete Hegseth stilt for riksrett.

Nederlag i mellomvalget 2026

Mellomvalget i november 2026 ga Republikanerne et omfattende nederlag der de mistet flertallet i Kongressen. Velgernes misnøye med økende levekostnader og den militære pengebruken bidro til Demokratenes seier. Tapet ble fulgt av utskiftninger i staben, hvor Stephen Miller overtok som stabssjef etter Susie Wiles.

Begrenset handlingsrom videre

Når Demokratene overtar flertallet i Kongressen i januar, får de kontroll over bevilgninger og komiteer, noe som svekker presidentens mulighet til å finansiere videre militære operasjoner. Utenrikskursen må i større grad styres gjennom dekret og veto fremfor bred lovgivning. Dette ventes å bremse administrasjonens evne til å drive fram store internasjonale avtaler.