USA boikotter FN-gjennomgang av menneskerettigheter: – Håpløst organ

Doktrinen America First

Da Donald Trump tiltrådte som USAs president i 2017, brøt han med tiår med etablert utenrikspolitikk gjennom doktrinen America First. Internasjonale avtaler ble erstattet av en transaksjonell tilnærming der tradisjonelle allianser som NATO ble målt etter direkte økonomisk og strategisk gevinst for USA.

Militære angrep og fredsinitiativ

Spenningene i Midtøsten førte høsten 2026 til direkte militære angrep mot iranske mål, som øya Qeshm, før Trump erklærte at det iranske luftvernet ble slått ut på 15 minutter. I november 2026 fungerte USA også som mekler i direkte samtaler mellom Russland og Ukraina i Abu Dhabi, hvor Trump varslet mulige møter med Vladimir Putin og Xi Jinping.

Konflikt med internasjonale organer

Trumps linje kjennetegnes av personlige relasjoner med enkeltledere fremfor multilateralt samarbeid. I november 2026 valgte USA å boikotte FNs gjennomgang av menneskerettigheter og omtalte organet som håpløst. Samtidig ga han støtte til politiske allierte internasjonalt, noe som forsterket distansen til etablerte internasjonale institusjoner.

Mellomvalget i 2026

Mellomvalget i november 2026 ga Republikanerne et omfattende nederlag der de mistet flertallet i Kongressen. Velgernes misnøye med økende levekostnader og den militære pengebruken bidro til Demokratenes seier. Tapet ble fulgt av utskiftninger i staben og krav fra Demokratene om å stille forsvarsminister Pete Hegseth for riksrett.

Begrenset handlingsrom videre

Når Demokratene overtar flertallet i Kongressen i januar, får de kontroll over bevilgninger og komiteer, noe som svekker presidentens mulighet til å finansiere videre militære operasjoner. Utenrikskursen må i større grad styres gjennom dekret og veto fremfor bred lovgivning. Dette ventes å bremse administrasjonens evne til å drive fram store internasjonale avtaler.