Jon Ossoff vinner gjenvalget i Georgia

Opphevelsen av pengetaket i 2010

Den enorme pengebruken i amerikansk politikk skjøt fart etter at USA Supreme Court i 2010 avsa dommen Citizens United v. FEC. Avgjørelsen slo fast at uavhengige politiske donasjoner fra selskaper og fagforeninger er vernet av ytringsfriheten. Dette åpnet for opprettelsen av såkalte Super PACs, som kan samle inn og bruke ubegrensede summer på politiske kampanjer.

Stadig nye rekordbeløp

Siden lovendringen har utgiftene ved hvert eneste mellomvalg satt nye rekorder. I mellomvalget i 2018 passerte den samlede pengebruken for første gang 5 milliarder dollar, noe som var en markant økning fra tidligere oppgjør. Ved mellomvalget i 2022 steg summen ytterligere til nærmere 9 milliarder dollar, drevet av økende polarisering og store donasjoner fra enkeltaktører.

Milliardærer og strategiske givere

Valgkampene finansieres i økende grad av et lite antall ekstremt formuende enkeltpersoner samt interessegrupper. Rekorddonorer som Elon Musk kaster milliarder inn i potten for å påvirke makbalansen i Kongressen. Partiene og deres støttespillere kjemper om å kontrollere både Representantenes hus og Senatet, da dette avgjør presidentens mulighet til å få gjennom sin politikk.

Rekordutgifter før valgdagen 2026

Høsten 2026 har pengebruken nådd et historisk nivå der det brukes over 100 milliarder kroner bare på politisk reklame. Nærmere 55 millioner amerikanere har allerede forhåndsstemt før selve valgdagen. De enorme summene har ført til en massiv oversvømmelse av politisk reklame i både tradisjonelle og digitale medier.

Konsekvenser for fremtidige valgkampanjer

Den høye pengebruken gjør at terskelen for å drive valgkamp uten støtte fra søkkrike givere eller store Super PACs blir stadig høyere. Utviklingen kan føre til ytterligere krav om reform av valgfinansieringen, samtidig som dominansen av privat kapital forventes å prege også det neste presidentvalget.