Hendelse

Fredag, 6 november, 6:42

– Begynnelsen på slutten for Maga

Samme hendelse hos 3 kilder · 3 nov 17:39 – 4 nov 16:51

Make America Great Again
Make America Great Again · Foto: Wikimedia Commons
Make America Great Again
Make America Great Again · Foto: Wikimedia Commons
Kort fortalt

Demokratene har sikret flertall i både Senatet og Representantenes hus etter mellomvalget i USA. Resultatet innebærer at Republikanerne og president Donald Trump mister kontrollen over Kongressen for de to siste årene av presidentperioden.

Demokratene har vunnet flere seter som tidligere var republikanske, inkludert i delstater som Texas, Kansas og South Carolina. Blant de historiske resultatene er valget av Keisha Lance Bottoms som Georgias første svarte, kvinnelige guvernør, og Abdul El-Sayed som USAs første muslimske senator.

President Donald Trump har erkjent nederlaget og uttalt at han er innstilt på å samarbeide med Demokratene. Utenriksminister Espen Barth Eide omtaler valgresultatet som en bevegelse i riktig retning og en tydelig tilbakemelding fra det amerikanske flertallet.

Det demokratiske flertallet gir partiet mulighet til å granske presidenten, blokkere lovgivning og begrense budsjettprioriteringer. Mens Demokratene har hatt stor fremgang, beholdt Republikanerne kontrollen i Florida.

Sammendrag basert på 18 kilder. Les gjerne kildene under.
BakgrunnØkonomi og pengebruk i amerikanske mellomvalgDen enorme pengebruken i amerikansk politikk skjøt fart da Høyesterett i 2010 avsa dommen i saken Citizens United v. FEC. Dommen slo fast at uavhengige politiske donasjoner fra selskaper og organisasjoner er vernet av ytringsfriheten. Dette åpnet for opprettelsen av Super PACs, som kan bruke ubegrensede summer på politLes hele bakgrunnen

Opphevelsen av pengetaket i 2010

Den enorme pengebruken i amerikansk politikk skjøt fart da Høyesterett i 2010 avsa dommen i saken Citizens United v. FEC. Dommen slo fast at uavhengige politiske donasjoner fra selskaper og organisasjoner er vernet av ytringsfriheten. Dette åpnet for opprettelsen av Super PACs, som kan bruke ubegrensede summer på politisk påvirkning.

Rekordhøye summer i 2026

I mellomvalget i 2018 passerte den samlede pengebruken 5 milliarder dollar, før den steg mot 9 milliarder dollar i 2022. Høsten 2026 ble alle tidligere rekorder knust da det ble brukt over 100 milliarder kroner på politisk reklame. Enkeltdonorer som Elon Musk sprøytet inn milliardbeløp, blant annet 1,85 milliarder kroner i Texas.

Storkapitalen og politiske aksjonskomiteer

Kampanjene finansieres i økende grad av et lite antall svært formuende enkeltpersoner og interessegrupper gjennom sine Super PACs. Giverne pøser milliarder inn i valgkampene for å forme Kongressens sammensetning. Målet er å sikre gjennomslag for skatte- og næringspolitikk eller å blokkere motpartens lovagenda og dommerutnevnelser.

Nederlag tross gigantiske investeringer

Ved mellomvalget i november 2026 sikret Demokratene flertall i både Senatet og Representantenes hus. Massive økonomiske investeringer fra republikanske støttespillere var ikke nok til at Donald Trump og Republikanerne beholdt kontrollen over Kongressen. Valgresultatet og økte oljepriser utløste umiddelbart fall for selskaper som Tesla og SpaceX.

Veien videre for valgfinansiering

Det nye demokratiske flertallet i Kongressen vil møte press for å skjerpe reglene for valgfinansiering og øke innsynet i anonyme donasjoner. Rettslige føringer fra Høyesterett gjør det likevel krevende å begrense pengebruken ved fremtidige valg. De høye kostnadene vil fortsatt heve terskelen for kandidater uten støtte fra rike donorer.

Alt om Økonomi i amerikansk mellomvalg »
Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.

Slik melder kildene

Espen Barth Eide
Espen Barth Eide · Foto: Wikimedia Commons
Donald Trump
Donald Trump · Foto: Wikimedia Commons
Melania Trump
Melania Trump · Foto: Wikimedia Commons
Hvem som melder
  • Riksdekkende 3
Eiere: Schibsted 1 · Frittstående og andre 2

Alle kilder om hendelsen