Musk brukte mer enn 40 milliarder kroner på mellomvalget – bare tre har vunnet

Opphevelsen av pengetaket i 2010

Den enorme pengebruken i amerikansk politikk skjøt fart da Høyesterett i 2010 avsa dommen i saken Citizens United v. FEC. Dommen slo fast at uavhengige politiske donasjoner fra selskaper og organisasjoner er vernet av ytringsfriheten. Dette åpnet for opprettelsen av Super PACs, som kan bruke ubegrensede summer på politisk påvirkning.

Rekordhøye summer i 2026

I mellomvalget i 2018 passerte den samlede pengebruken 5 milliarder dollar, før den steg mot 9 milliarder dollar i 2022. Høsten 2026 ble alle tidligere rekorder knust da det ble brukt over 100 milliarder kroner på politisk reklame. Enkeltdonorer som Elon Musk sprøytet inn milliardbeløp, blant annet 1,85 milliarder kroner i Texas.

Storkapitalen og politiske aksjonskomiteer

Kampanjene finansieres i økende grad av et lite antall svært formuende enkeltpersoner og interessegrupper gjennom sine Super PACs. Giverne pøser milliarder inn i valgkampene for å forme Kongressens sammensetning. Målet er å sikre gjennomslag for skatte- og næringspolitikk eller å blokkere motpartens lovagenda og dommerutnevnelser.

Nederlag tross gigantiske investeringer

Ved mellomvalget i november 2026 sikret Demokratene flertall i både Senatet og Representantenes hus. Massive økonomiske investeringer fra republikanske støttespillere var ikke nok til at Donald Trump og Republikanerne beholdt kontrollen over Kongressen. Valgresultatet og økte oljepriser utløste umiddelbart fall for selskaper som Tesla og SpaceX.

Veien videre for valgfinansiering

Det nye demokratiske flertallet i Kongressen vil møte press for å skjerpe reglene for valgfinansiering og øke innsynet i anonyme donasjoner. Rettslige føringer fra Høyesterett gjør det likevel krevende å begrense pengebruken ved fremtidige valg. De høye kostnadene vil fortsatt heve terskelen for kandidater uten støtte fra rike donorer.