BakgrunnStriden om den statlige pengebrukenHandlingsregelen ble innført i 2001 for å sikre at staten over tid ikke bruker mer enn den forventede realavkastningen av Oljefondet. Gjennom 2000-tallet har det statlige utgiftsnivået i Norge økt betraktelig i takt med Oljefondets vekst, noe som har gjort offentlig sektor utfordrende å begrense under skiftende regjeriLes hele bakgrunnen
Veksten i oljepengebruken
Handlingsregelen ble innført i 2001 for å sikre at staten over tid ikke bruker mer enn den forventede realavkastningen av Oljefondet. Gjennom 2000-tallet har det statlige utgiftsnivået i Norge økt betraktelig i takt med Oljefondets vekst, noe som har gjort offentlig sektor utfordrende å begrense under skiftende regjeringer.
Vendepunkter under kriseårene
Under pandemien i 2020 nådde oljepengebruken historiske høyder for å støtte næringsliv og private husholdninger. De påfølgende årene med høy inflasjon og økte renter fra 2022 tvinget frem økt oppmerksomhet rundt faren for å overstimulere økonomien gjennom statsbudsjettet.
Politiske fronter og prioriteringer
Posisjonen i regjeringen og støttepartiene søker å sikre velferd og sosiale tiltak, men møter motstridende krav om klimakutt og avgifter fra MDG og SV, samt krav fra Senterpartiet om lavere drivstoffavgifter. Oposisjonen ved Høyre krever derimot betydelig innstramming og vil kutte statens pengebruk med 42 milliarder kroner i sitt alternative budsjett.
Fastlåste budsjettforhandlinger
Per november 2026 er budsjettforhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG på et kritisk punkt på grunn av stor avstand i spørsmål om den totale rammen for pengebruk og klimatiltak. Dersom partiene ikke blir enige innen den opprinnelige fristen, må forhandlingene gå på overtid for å unngå en politisk krise i Stortinget.
Alt om Statsbudsjettet og statlig pengebruk »Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.