Hendelse

Tirsdag, 17 november, 21:02

Sørlandet sykehus: Skal lære av Ukraina

Samme hendelse hos 2 kilder · 11 t siden – 9 t siden

Ukrainsk
Ukrainsk · Foto: Wikimedia Commons
Ukrainsk
Ukrainsk · Foto: Wikimedia Commons
Kort fortalt

Sørlandet sykehus skal lære krigsberedskap av sykehus i Ukraina. Det er gjennomført 22 intervjuer med sykehusledere, leger og sykepleiere ved ti ukrainske sykehus i forbindelse med dette.

Forsker og psykolog Markus Mattsson, som leder prosjektet Ukrainsk sykehusberedskap ved sykehuset, peker på at ukrainske sykehus har holdt driften i gang i snart fem år med fullskala krig under krevende forhold.

Sørlandet sykehus opplyses å være et av de første norske sykehusene som henter slik kunnskap direkte fra Ukraina. Erfaringene skal omsettes til læring, beredskapstiltak og konkrete scenarioer som rask evakuering og håndtering av mange skadde på kort tid.

Sammendrag basert på 3 kilder. Les gjerne kildene under.
BakgrunnBakgrunn: Krigen i Ukraina og fredsinitiativeneKonflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk dereLes hele bakgrunnen

Invasjonen i 2022

Konflikten eskalerte til en fullskala krig 24. februar 2022 da russiske styrker invaderte Ukraina fra flere fronter. Angrepet kom åtte år etter at Russland annekterte Krim-halvøya og startet krigføringen i Donbas-regionen i 2014. Ukrainske styrker slo tilbake det første forsøket på å innta Kyiv, og konflikten gikk deretter over i en langvarig utmattelseskrig.

Sanksjoner og militær støtte

Gjennom 2022 og 2023 innførte vestlige land omfattende sanksjoner mot Russland og trappet opp våpenleveransene til Kyiv. Utover i 2025 og 2026 ble omfattende drone- og missilangrep mot energianlegg og oljeinfrastruktur et sentralt element i krigføringen på begge sider. Norge og nordiske allierte har bidratt betydelig med både finansiell støtte, luftvern og utstyr som hundretusener av droner.

Aktørenes krav og mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever full gjenoppretting av landets grenser og forpliktende sikkerhetsgarantier, samtidig som han arbeider for at europeiske land skal være representert i forhandlingene. Russlands president Vladimir Putin krever at Ukraina avstår territorium og forblir nøytralt, og avviser europeisk deltakelse i samtalene. USA har presset på for en fredsavtale og opptrer som mekler.

Møtene i Abu Dhabi

I november 2026 møtes Ukraina og Russland i Abu Dhabi til forhandlinger med USA som mekler. Samtalene ledes av Ukrainas etterretningssjef Rustem Umerov og russiske Vladimir Medinskij, og det er oppnådd enighet om en stor fangeutveksling selv om territorielle spørsmål er uavklarte. Samtidig fører hendelser i luftrommet til at Nato-land som Latvia har bedt innbyggere søke tilflukt.

Konsekvenser og veien videre

Utfallet av samtalene avhenger av om partene kan finne kompromisser om territoriell kontrol og sikkerhet, mens USAs utsendinger reiser videre til møter med Putin og Zelenskyj. Fortsatt vestlig bistand til infrastruktur og næringsliv blir avgjørende for Ukrainas evne til å opprettholde samfunnsfunksjonene fremover.

Alt om Krigen i Ukraina »
Bakgrunnen er skrevet automatisk og kan inneholde feil.

Slik melder kildene

Personer, steder og emner i hendelsen

Alle kilder om hendelsen