I vår slo Hedmarken og Østerdalen tingrett fast at sykehuset må etterbetale en kvinnelig helsefagarbeider over 190.000 kroner for overtid som hun jobbet utover stillingsprosenten. Sykehuset anket saken, og i dag starter saken i Eidsivating lagmannsrett. – Vi finner oss ikke i at våre medlemmer utnyttes som billig og fleksibel reservearbeidskraft, og at de verken får hele stillinger eller betalt for overtid, sier leder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet, som representerer kvinnen. Bakgrunnen for saken er to dommer fra EU, som slår fast at det er diskriminering av deltidsansatte og kvinner dersom det ikke blir betalt overtid til folk som jobber mer enn stillingsprosenten sin. Arbeidsgiverforeningen Spekter, som organiserer Sykehuset Innlandet og andre helseforetak, mener dommen kan gå ut over målet om å få flest mulig inn i heltidsstillinger. …
BakgrunnStrid om arbeidstid og særlig uavhengige stillingerArbeidsmiljøloven fastsetter klare rammer for arbeidstid og rett til overtidsbetaling. Unntaksbestemmelsen for personer i ledende eller særlig uavhengig stilling ble utformet for arbeidstakere med stor reell frihet over egen arbeidstid, men bruken har spredt seg betydelig i det moderne arbeidslivet. Siden 2013 har andeLes hele bakgrunnen
Regelverket for overtid og unntak
Arbeidsmiljøloven fastsetter klare rammer for arbeidstid og rett til overtidsbetaling. Unntaksbestemmelsen for personer i ledende eller særlig uavhengig stilling ble utformet for arbeidstakere med stor reell frihet over egen arbeidstid, men bruken har spredt seg betydelig i det moderne arbeidslivet.
Vekst og dommen i Høyesterett
Siden 2013 har andelen arbeidstakere unntatt arbeidstidsreglene doblet seg til 16 prosent, ifølge en rapport fra OsloMet-AFI i 2026. Høyesterett avsa i oktober 2026 en retningsgivende dom som slo fast at fleksibel arbeidstid alene ikke gir grunnlag for unntak. Dommen regnes av jurister som en tydelig innstramming av regelverket.
Fagforeninger og arbeidsgivere
Fagforeninger som NITO har engasjert seg rettslig for å hindre at uavhengige stillinger misbrukes til å unngå overtidsbetaling, spesielt fordi en av fire privatansatte ingeniører ikke får overtidskompensasjon. Arbeidsgiversiden advarer på sin side om at omleggingen kan gi en samlet ekstraregning på ni milliarder kroner i året. Forskning viser at over en tredjedel i slike stillinger opplever liten eller ingen reell selvstendighet.
Omfattende omstrukturering i vente
Høyesterettsdommen tvinger virksomheter over hele landet til å gjennomgå arbeidskontraktene på nytt. Arbeidsgivere må omdefinere stillinger der ansatte mangler reell selvstendighet, slik at flere overføres til ordinære arbeidstidsordninger med rett til overtidsbetaling.
I vår slo Hedmarken og Østerdalen tingrett fast at sykehuset må etterbetale en kvinnelig helsefagarbeider over 190.000 kroner for overtid som hun jobbet utover stillingsprosenten.
Sykehuset anket saken, og i dag start…