PST med råd til politikerne – ikke bruk datingapper

Sikkerhetspolitisk endring etter 2022

Den skjerpede sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har ført til økt press på norske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har over tid fått utvidet sitt mandat for å håndtere sammensatte trusler, digital spionasje og påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater.

Styring og nye hjemler

Stortinget og Justisdepartementet har de siste årene behandlet flere lovendringer som skal gi PST moderne verktøy i forebyggende arbeid. Debatten om tjenestens verktøy har ofte handlet om balansen mellom nasjonal sikkerhet og personvern, spesielt knyttet til lagring og bruk og analyse av informasjon fra digitale kilder.

Sentrale aktører og Stortingets rolle

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har det politiske ansvaret for PSTs virksomhet og styringen av tjenesten. Stortinget fører tilsyn med de hemmelige tjenestene gjennom EOS-utvalget, mens PST gir løpende trusselvurderinger og konkrete sikkerhetsråd til regjeringsapparatet og politikere.

Økt press og orienteringer

I oktober 2026 ba justisministeren om å få orientere Stortinget om PST og departementets styring, ut fra et trusselbilde som utfordrer tjenestens kapasitet. PST har samtidig trappet opp forebyggende tiltak, som råd til politikere om å unngå datingapper, og foretatt pågripelser knyttet til potensielle sikkerhetstrusler i Nord-Norge.

Behandling av nye lovendringer

Framover skal Stortinget ta stilling til regjeringens oppdaterte lovforslag om PSTs verktøy etter at høringsrunden er gjennomført. De kommende orienteringene i folkevalgte organer vil danne grunnlaget for eventuelle ytterligere tiltak og ressursbevilgninger til tjenesten.