Ønsket seg bygårdsleilighet, endte opp med nybygg: – Selv om jeg måtte ofre doble stuedører og «sjel», er jeg utrolig fornøyd

Sunnmøringen veier opp for savnet etter skogen ved å bruke tre i innredningen.

Sunnmøringen Maria Hole nyter livet på Sinsen, der hun får oppleve det beste av det Oslo har å by på: Nærheten til byen, men likevel følelsen av å bo i landlig til. Den grønne Torshovdalen brukes ofte av familien på fritiden.

Når du står ute på balkongen hos Maria, Øystein, Julia (5) og Johan (1) Hole er det nesten vanskelig å tro at du befinner deg midt i et av de travleste områdene i Oslo.

Torshovdalen strekker seg frodig og grønn nedover fra blokken, og panoramautsikten til Oslofjorden får deg til å stå der og stirre lenge. Med T-bane, trikk, tog og Sinsenkrysset i umiddelbar nærhet, synes familien de har fått det beste av to verdener.

En stor balkong med masse sitteplass og rom til grønne planter er deilig å ha når man bor i byen. Utsikten fra toppen av Torshovdalen er upåklagelig. Her kan du se nesten hele byen og Oslofjorden i det fjerne.
Hole liker å ommøblere og putle med interiør, og foretrekker at møbler og interiør er av varig kvalitet.

Følelser og fornuft

Både Øystein og Maria Hole er fra Ålesund og langt mer landlige omgivelser. Likevel har de falt fullstendig for Oslo.

Familien bruker de grønne plenene og stiene i Torshovdalen mye. Her går de turer, jogger, leker, har piknik og tar med barna på oppdagelsesferd. Byen ellers blir også flittig brukt.

Og selv om Maria Hole egentlig ønsket seg en gammel bygårdsleilighet med ekstra stor takhøyde og stukkatur da de så etter ny bolig for noen år siden, er hun i dag veldig fornøyd med at ektemannen fikk henne med på leilighetskjøp i nybygget i Torshovdalen.

– Selv om jeg måtte ofre doble stuedører og en leilighet med mer «sjel», er jeg utrolig fornøyd med vannbåren varme, trippeltisolerte vinduer og den høye standarden vi har her, sier Hole.

Det leiligheten opprinnelig mangler av sjarm, er blitt tilført i form av møbler, interiør og kunst.

Kjøkkenet og spiseplassen har litt lavere takhøyde enn resten av stuen, noe som gir det et litt lunere preg. Store vinduer i hver ende av leiligheten gjør at hele rommet får masse lys.
Spiseplassen ligger i nærheten av kjøkkenet, som har åpen løsning ut mot stuen. De fleste veggene i leiligheten er hvite, men over benken på kjøkkenet er det malt en lun blåfarge.

«Plagsomt estetisk anlagt»

Maria Hole er nemlig over middels opptatt av estetikk og hvordan hun har det rundt seg. Interessen for interiør og design har hun hatt så lenge hun kan huske.

– Da jeg var 12 år fikk jeg mamma til å abonnere på Bonytt til meg, forteller hun.

Mye av interessen har hun nok arvet av foreldrene. De har alltid vært opptatt av at ting skal vare lenge og være av god kvalitet.

Sunnmøringen er spesielt glad i naturelementer, og forklarer det med at hun bodde i et trehus nært inntil skogen. Det ga utfordringer da de flyttet inn i en splitter ny bolig.

– I et nybygg som dette må man derfor ta det inn gjennom interiøret. Med glatte gipsvegger kan det bli dødt, men taktile, ru overflater skaper liv. Man kan ta jenta ut av skogen, men ikke ta skogen ut av jenta, smiler hun.

Over sofaen henger maleriet «Fergested» av Ørnulf Opdahl. Han er selv fra Ålesund, noe også motivene i kunstverkene hans bærer preg av. Hole fikk dette av foreldrene sine da hun fylte 30, for å minne henne på hvor hun kommer fra. Sofaen er noe av det Hole er mest fornøyd med i leiligheten. Her er det plass nok til å samle mange gjester, eller hun og ektemannen kan sitte med beina rett ut i hver sin krok.

Interiør som jobb

Interessen for design og interiør har endt opp som levebrød for henne; i dag driver hun et møbelagentur. Firmaet representerer spanske merkevarer, samtidig som hun jobber for å øke designutvekslingen mellom Norge og Spania.

At det ble spansk design er egentlig helt naturlig.

– Da jeg var liten ferierte jeg hver sommer i besteforeldrene mine sitt sommerhus i Spania. Jeg elsket det og følte meg så hjemme der!

Fysiske minner

Å bo i leilighet setter sine begrensninger. Når man har begrenset med plass må man velge møblene med omhu.

– Man kan ta jenta ut av skogen, men ikke ta skogen ut av jenta, sier Hole. Hun synes det er litt vanskelig å bo i en bolig uten tre-elementer, men bruker tremøbler for å veie opp savnet. Trekrakken på bildet til venstre er kjøpt på et loppemarked. Det hvite trillebordet på bildet til høyre har hun funnet på loppemarked. Her får noen av interiørfavorittene hennes stå.
Til venstre: Fargen på veggen bak sengen er inspirert av en farge Hole så i en butikk. Det gamle nattbordet i teak har hun arvet fra farmoren sin og det gir en fin varme til den ellers monokrome fargeskalaen i rommet. Til høyre: Fra karnappet i stuen kan du sitte og se nedover hele Torshovdalen og over byen mot Oslofjorden. I denne kroken av stuen er det også ekstra plass til lek og kos for barna Julia (5) og Johan (1).

– Vi vil helst ha færre, men bedre ting. Når jeg kjøper noe til hjemmet prøver jeg å tenke over hvilke møbler barna våre ville tatt med videre til sine hus. Noe av det kjæreste jeg eier av møbler er jo den gamle teakskjenken fra farmor, og den varer nok enda i noen generasjoner nettopp fordi den er godt laget, sier Hole.

Maria Hole drømte om bygårdsleilighet med teglsteinsmur og stukkatur, men ble overtalt av ektemannen Øystein Hole til å kjøpe et leilighetsprosjekt i et nybygg. Her sammen med datteren Maria. Lille Johan var ennå ikke født da bildet ble tatt.

Med færre fotoalbum i hyllen, tar vi vare på minner gjennom fysiske ting, mener hun.

– Vi trenger egentlig få av tingene vi har, likevel er det mye følelser knyttet til det vi omgir oss med. Da er det viktig at det er skikkelig laget og rettferdig handlet. Forhåpentligvis kan de vare i generasjoner og bidra til litt mindre miljøbelastning og litt hyggeligere hjem, sier hun.

En gang i fremtiden ser familien for seg å flytte til Ålesund, kanskje til et nybygget hus av tre i skogen. Men det haster ikke. Enn så lenge nyter de livet på Sinsen og alt det Oslo har å by på.