«Hvorfor dro jeg på denne turen? Jeg som har høydeskrekk! Gud bedre, for et nek!»

Den indre katastrofedialogen går på speed. Velkommen til Strandåtind.

Dette. Skjer. Ikke. Midt på en krevende fjellrygg har det begynt å striregne. Jeg leter febrilsk etter gode tak på vått fjell. Hjertet dunker i halsen. Berggrunnen under skosålene kjennes såpeglatt. Jeg stoler ikke på noe. Blir bare stående og nøle. Hele kroppen skjelver.

- Hva er det som skjer? hører jeg noen i taulaget si.

Les hele saken med abonnement