Venezia ber turistene komme tilbake for å redde folks levebrød

På Markusplassen i Venezia har selv duene forsvunnet. Det er ingen turister til å mate dem, så hvorfor skulle de slå seg ned der?

En enslig mann går over den tomme Markusplassen i Venezia.

De utenlandske turistene har forlatt en av Italias mest elskede byer – jaget bort av koronaviruset. Nå vil mange av innbyggerne at de kommer tilbake, selv om de tidligere syntes det kunne bli litt vel trangt om plassen.

– Uten turistene er Venezia en død by, sier gondolføreren Mauro Sambo (66), som har jobbet på byens kanaler siden 1975.

På Canal Grande blir den øredøvende stillheten kun brutt av noen få venetianske vannbusser – vaporetti – som fortsatt frakter folk mellom Venezia og nærliggende øyer. Langs kanalene er alt stengt. Luksushoteller og kulturbygninger har lemmer foran vinduene.

Turismen utgjør 13 prosent av Italias bruttonasjonalprodukt, og sektoren sysselsetter 15 prosent av landets arbeidere. Men Venezia er enda mer avhengig av turisme enn resten av landet. Ifølge turistsjef Paola Mar jobber 65 prosent av byens befolkning med turisme.

Noen få mennesker er ute og går i de stort sett folketomme smugene i Venezia 13. mai. Nå har landet åpnet opp igjen, men når grensene fortsatt er stengt for utlendinger, gjør det liten forskjell for Venezia.

– Kjemper i en krig

– Virkningen av koronaviruset på utlendingers ankomst, som utgjør 85 prosent av turistene som kommer til Venezia, er svært stor sammenlignet med andre reisemål med flere innenlands turister enn utenlandske, sier Mar.

I forrige uke ba EU medlemslandene om å gjenåpne grensene for å hindre at turistsektoren bryter sammen.

– Vi har overlevd krig, og dette er en krig, sier bygningsentreprenøren Franscesco Pecin (47).

– Vi kommer til å komme gjennom det, takket være vår forretningssans, legger han til.

Til tross for at stadig færre venetianere er «ektefødte» venetianere, og selv om byens bygninger er blitt omgjort til hoteller og AirBnB-boliger, erkjenner Pecin at turistene trengs.

Les også

Norge ble stengt ned da de første fem pasientene med ukjent smittested ble oppdaget. I dag mangler myndighetene kontroll på flere enn 4000 smittede.

Gondolføreren Andrea Balbi leder en interesseorganisasjon for gondolførere. Koronapandemien har skapt økonomisk krise i Venezia, som er vant til at det kommer inn 3 milliarder kroner i turistrelaterte inntekter hvert år.

– Ikke noe valg

Enrico Facchetti (61) en tidligere gullsmed som går tur med hunden ved Markuskirken, er enig.

– Byens økonomi er basert på turisme. Kanskje det er en feil, men vi har ikke noe valg. Uten turisme greier vi oss ikke, sier han.

Men til tross for en sterk lengsel etter turistenes tilbakekomst, er byen fortsatt splittet i dette spørsmålet. På en av byens fasader henger et stort banner med teksten «Vi har fått nok av bed and breakfast!".

I årevis har stadig flere innbyggere flyttet fra byens historiske sentrum. I dag bor kun cirka 52.000 av byens 260.000 innbyggere der. Og folk fortsetter å flytte til områdene rundt, der boutgiftene er langt lavere.

Fra glassblåser til hotell

Selv på øya Murano, som er berømt for sine glassblåserverksteder, har en av virksomhetene blitt omgjort til et hotell og restaurant, noe de lokale er lite glade for.

Men til tross for klagene så er det turistene mange nå lengter etter. Bare de kan bøte på den økonomiske krisen som ligger og lurer som følge av nedstengningen.

I tillegg til koronautbruddet har byen også slitt med ettervirkningen av flommen i november, som førte til skader for millioner av euro.

– Byen vår har lidd siden november, fastslår forretningsmannen Dimitri Tiozzo.

St. Peterskirken i Vatikanet blir rengjort.

Nordmenn hindres av reiseråd og karantene

Dessverre for venetianerne vil nok mange utlendinger vegre seg for å reise dit. Italia er blant de land i verden som er blitt hardest rammet av covid-19, med 226.699 rapporterte smittetilfeller og 32.169 registrerte dødsfall så langt.

Antallet nye smittetilfeller og dødsfall har gått sterkt ned siden man hadde 800–900 dødsfall per dag i mars-april, men det rapporteres fremdeles om 100–200 dødsfall per dag.

I mange land må man dessuten ta hensyn til reiserestriksjoner. I Norge fraråder regjeringen fremdeles reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet gjelder minst frem til 20. august. Alle som reiser utenlands er pålagt 10 dagers karantene i etterkant.

Utenriksdepartementet vil innen 15. juni vurdere om unntak fra reiserådet kan gjøres for reiser til de nordiske landene. Regjeringen sier også at de den 20. juli vil gjøre en ny vurdering av «enkelte nærliggende europeiske land». Det er liten grunn til å tro at dette gjelder Italia.

(NTB-AFP)