Utøvere verden over med opprop mot Wada: – Dette bør være et kraftig signal

Utøvere og nasjonale antidopingbyråer fra 14 land har gått sammen i et felles opprop mot verdens antidopingbyrå (Wada). Også Norge krever endring. Tidligere visepresident Linda Hofstad Helleland tror dette kan bety slutten for organisasjonen.

Linda Hofstad Helleland er tidligere visepresident i Wada. Hun støtter utøvernes opprop mot antidopingbyrået.

I oppropet har utøverkomiteer og nasjonale antidopingbyråer fra store idrettsnasjoner som England, USA, Frankrike og Tyskland signert. Antidoping Norge og utøverkomiteen i Norges idrettsforbund er også blant dem som har skrevet under.

«Vi understreker behovet for å styrke menneskerettighetene og eliminere interessekonflikter i antidoping-system», sier de i en felles uttalelse.

Sammen krever de 14 nasjonene en reform av organisasjonen der utøvere og nasjonale antidopingorgan får mer å si.

«Som individuelle organisasjoner har vi ved flere anledninger foreslått endringer. Nå står vi sammen for å løfte vårt opprop for større uavhengighet, åpenhet og ansvarlighet hos Wada», står det videre.

Solheim: – Bukken som passer havresekken

Daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, er en av dem som stiller seg bak oppropet der reformer av Wada etterspørres. Han forteller at for hans egen del ligger noe av misnøyen i at det ved flere anledninger har vist seg at enkelte av Wadas styremedlemmer representanter ikke har vært til å stole på.

– Vi ønsker en etisk forsvarlig internasjonal toppidrett. Wadas styre skal lede og være ansvarlig for det internasjonale antidopingarbeidet. Da må alle styremedlemmene være til å stole på. Vi kan ikke ha tillit til personer som mistenkes for å være involvert i uredelige handlinger, sier han.

Daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, er en av mange som stiller seg bak oppropet.

Tidligere FIFA-president Sepp Blatter er en av dem som har sittet i WADA-styret. Den nyeste skandalen omhandler den tidligere presidenten i det internasjonale vektløfterforbundet, Tamas Ajan, som blant annet er mistenkt for å skjule opp til 40 positive dopingprøver i sitt forbund. Ajan satt i WADA-styret helt frem til i sommer.

– Man kan spørre seg hvorfor det blir sånn, sier Solheim om hvem som sitter i ledende stillinger i antidopingarbeidets høyeste organ.

– De som skal føre tilsyn, kan ikke samtidig sitte med andre roller som man skal føre tilsyn med. Da får du bukken som passer havresekken, konkluderer han.

Wada er ikke helt på linje med disse påstandene.

– Wada ønsker alle konstruktive forslag til å styrke sin styring og funksjon velkommen. Et arbeid som er blitt betydelig endret siden 2016. I et møte tidligere i dag opprettet styret (executive committee) en ekspertgruppe som skal se på styringsreformer i som skal iverksettes. Denne gruppen består av fem eksperter på styring og en utøver. En ekstra utøver kan bli utpekt til denne gruppen, svarer kommunikasjonsdirektør i Wada, James Fitzgerald i en e-post til Aftenposten.

Linda Hosftad Helleland var visepresident i Wafa, og mener at antidopingorganisasjonen kan miste tillit og dermed slutte å fungere.

Harde angrep fra Helleland

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland var visepresident i Wada. Hun stilte også som presidentkandidat uten å bli valgt. Hun var i sin tid som visepresident sterkt kritisk til byråets styring og stilte en rekke krav. Krav som på mange områder er lik de som nå fremmes av utøvere og antidopingbyrå fra en rekke land.

– Dette er dessverre et tegn på at Wada nå er blitt en såpass antidemokratisk organisasjon at den er i ferd med å miste tillit hos utøvere og antidopingbyråer i mange land. Og da stiller jeg spørsmål ved Wadas fremtid og eksistens, sier Helleland til Aftenposten.

Hun er svært glad for at noen nå sier ifra og at de gjør det i samlet flokk.

– Det er viktig at presset på Wada fortsetter og alle kravene som er stilt om åpenhet, uavhengig og godt styresett skal det ikke kompromisses med. Her kan man ikke godta annet enn at kravene blir fulgt.

Hun tror at Wada kan være i ferd med å skyte seg selv i foten dersom de ikke gjør noe radikalt og på linje med kravene fra utøverne og de nasjonale organisasjonene.

– Med en så forstokket forståelse av hva som er nødvendige demokratiske prinsipp, så tror jeg Wada vil velte før en slik forståelse vil nå inn til ledelsen.

Wada på sin side mener at Helleland ikke kan ha fulgt med i timen etter at hun tapte kampen om presidentvervet.

– Fru Helleland er kanskje ikke helt orientert om de siste reformene i organisasjonen. Det er en klar dreining mot uavhengige representanter og plass til utøvere og nasjonale organisasjoner. En tredjedel av begge de styrende organer består i dag av tidligere og nåværende utøvere. Vi er i ferd med å bygge en moderne og robust modell for styring, sier kommunikasjonsdirektør, James Fitzgerald i sin e-post til Aftenposten.

Tidligere president i det internasjonale vektløfterforbundet, Tamas Ajan, har i en årrekke sittet i WADA-styret. Nå er han mistenkt for å systematisk jobbe mot antidopingarbeidet.

Trenger uavhengighet og representasjon

I dag består Wada av 50 prosent representanter fra olympiske bevegelse og 50 prosent fra nasjonale myndigheter. Det betyr i praksis at det er ledere i særforbund og nasjonale myndigheter som står for ledelsen.

– For å rydde opp i det, må man skille mellom når Wada trenger et representativt organ og når de trenger et tilsynsorgan. De som står for tilsyn må være uavhengige og til å stole på, mener Solheim

De uavhengige antidopingbyråene og utøverne har i dag liten eller ingen stemme inn i organisasjonen. Nå ønsker de at Wadas arbeid forankres bedre hos utøvere og antidopingbyråene

– Jeg mener at det er viktig å skille mellom et bredt representativt organ og et tilsynsorgan. Tilsyn må være uavhengig. Der kan ikke folk med direkte interessekonflikt sitte.

Utøverkomiteen: – Bør være et kraftig signal

«Wada sier at de prioriterer å engasjere og styrke utøverne, men de har fortsatt ikke gitt dem plassen de fortjener», står det i oppropet.

Øyvind Watterdal er nestleder av utøverkomiteen i Norges idrettsforbund. De har også skrevet under oppropet til Wada.

– Dette bør være et kraftig signal til Wada om at det nå blir gjort med dette, sier Watterdal til Aftenposten.

Han har ingen problemer med å slutte seg til de ankepunktene som er i oppropet. Watterdal synes det er merkelig at Wada i sitt Foundations Board, med 38 medlemmer, ikke har funnet plass til en utøverrepresentant.