DEBATT

Tvangsbortgiftet i et annet land

Hjelpeapparat i Norge kjenner til dem fra tidligere, de er kvinner som ble tatt ut av skolen tidlig i tenårene, etterlatt og giftet bort i opprinnelseslandet som barn. For å bekjempe problemet må det forebyggende arbeidet i Norge intensiveres.

ARBEIDET MED Å BISTÅ norske borgere som er utsatt for overgrep i opprinnelseslandet, kan karakteriseres som et brannslukkingsarbeid. For å bekjempe denne typen kriminalitet, må det forebyggende arbeidet i Norge intensiveres, skriver spesialutsending Merete Munch. Foto: NTB Scanpix
ARBEIDET MED Å BISTÅ norske borgere som er utsatt for overgrep i opprinnelseslandet, kan karakteriseres som et brannslukkingsarbeid. For å bekjempe denne typen kriminalitet, må det forebyggende arbeidet i Norge intensiveres, skriver spesialutsending Merete Munch. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Norske myndigheter har begrenset mulighet til å hjelpe kvinner og barn i utlandet som er utsatt for tvangsekteskap og alvorlige frihetsbegrensninger. Tidlig intervensjon fra førstelinjetjenesten i Norge er avgjørende for å forebygge kostbare og risikofylte redningsoperasjoner.

Jeg er en av fire spesialutsendinger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som tjenestegjør ved ambassader i land og regioner der tvangsekteskap og kjønnslemlestelse forekommer. Det er utsendinger ved ambassadene i Amman, Ankara, Nairobi og Islamabad. Vi bistår norske borgere som utsettes for slike overgrep i utlandet, og gir råd til hjelpeinstanser i Norge så enkeltsakene får en god oppfølging, og nye overgrep blir forhindret.

Hva slags bistand man kan yte, avhenger ikke bare av norske regler og ønsker, men også av lover og regler i det landet hvor vedkommende befinner seg.

Utviklingen i Midtøsten innebærer at mulighetene for å bistå utsatte norske borgere nå er blitt ytterligere begrenset. I fjor sommer innførte Utenriksdepartementet reiseråd for hele Irak. Offisielle reiseråd gis når det anses å være grunn til å råde norske borgere fra å reise til et bestemt land, område eller region, eller til å forlate stedet. Årsaken er vanligvis krig, krigsliknende tilstander eller andre former for uroligheter som etter en samlet vurdering av sikkerhetsrisikoen tilsier at norske borgere ikke bør reise til stedet eller oppholde seg der. Irak er et slikt sted. Til tross for det, velger mange norske borgere med irakisk bakgrunn fortsatt å reise, og på ambassaden erfarer vi at mange forventer det samme nivået på den konsulære bistanden som tidligere. Vi opplever også at tjenesteapparatet i Norge ofte har høye og urealistiske forventninger til hva norske myndigheter skal kunne bistå med i utlandet.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.