Tore Sandberg etter politiets pressekonferanse: – Erkjente at strategien de har fulgt, ikke har fungert spesielt godt

Privatetterforsker Tore Sandberg mener politiet kan ha kastet bort dyrebar etterforskningstid og beviser ved ikke å offentliggjøre forsvinningssaken tidligere.

Privatetterforsker Tore Sandberg er kritisk til politiets fremgangsmåte i bortføringssaken i Lørenskog.

Politiets hovedhypotese ble fra dag én at Anne-Elisabeth Hagen (68) hadde blitt bortført mot sin egen vilje.

– Dere ventet ti uker med å gå ut med informasjon om saken. Kan spor ha blitt kalde? spurte Aftenposten politiinspektør Tommy Brøske under pressekonferansen onsdag.

– Vi kan ikke utelukke det. Det er et av momentene som har vært vanskelig å vurdere. Spor kan ha blitt kalde, forringet eller borte, svarte han.

På grunn av fare for 68-åringens liv, kontraspaning og krav om at politiet ikke skulle involveres, valgte politiet å holde en svært lav profil, også internt. Onsdag gikk de likevel ut med saken for å få hjelp av publikum og for å komme i dialog med kidnapperne, som hittil har latt høre minimalt fra seg.

– Vi har utfordringer. Dette er en svært krevende sak, og vi har behov for informasjon, sa Brøske.

Politiinspektør Tommy Brøske.

Privatetterforsker: Ikke god nok strategi

Ved å ha ventet så lenge med å offentliggjøre saken, har politiet gamblet høyt, mener privatetterforsker og tidligere gravejournalist Tore Sandberg.

– Det viktigste politiet har mistet, er masse tid. De kan ha tapt bevis og vitneutsagn, som de kunne sikret seg hvis de hadde valgt en bredere strategi, konstaterer han.

– Budskapet pressekonferansen ga meg, var at politiet erkjente at strategien de har fulgt frem til nå ikke har fungert spesielt godt, legger han til.

Privatetterforskeren påpeker at ti uker er veldig lenge i en politietterforskning.

– Hvis jeg ble spurt hva jeg spiste til middag for 14 dager siden, ville jeg hatt store utfordringer med å svare på det. Minnet taper seg fort. Ting jeg ikke festet meg ved den gangen, kunne hatt en helt annen betydning hvis jeg hadde visst at det eksisterte en bortføringssak.

Han erkjenner samtidig at politiet har vært stilt overfor et betydelig dilemma.

– Særlig hvis det ligger en trussel om drap fra kidnappernes side. Det ville fått de fleste av oss til å tenke seg om.

Naboer pålagt taushetsplikt

Flere naboer har også stusset ved politiets fremgangsmåte.

– Politiet påla oss taushetsplikt om forsvinningen. Vi fikk ikke engang diskutere den med ektefellen, sier nabo Tore Skansen.

Politiinspektør Tommy Brøske bekrefter at det er tilfelle.

– Hvilken hjemmel har dere til å gjøre det?

– Dette var det en jurist som vurderte, så det kan jeg ikke si noe om. Men vi mener vi hadde full anledning til å gjøre det. Vi mente det var strengt nødvendig for å hindre tap av liv i bortføringssaken, sier Brøske.

Naboene Rolf A. Letvik (t.v.) og Tore Skansen forteller om mye uro og usikkerhet i nabolaget etter at Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant i slutten av oktober. De kritiserer deler av politiets fremgangsmåte.

Morten Holmboe, professor ved Politihøgskolen med strafferett og straffeprosess som kompetanseområde, mener politiet har mulighet til å pålegge vitner taushetsplikt.

– På generelt grunnlag vil jeg si at politiet har full adgang til å pålegge også vitner taushetsplikt om pågående politietterforskninger, på lik linje med de bestemmelsene som gjelder for ansatte i politi og påtalemyndighet, sier han.

Dette er regulert gjennom paragraf 35 i politiregisterloven.

Advokat og leder i forsvarergruppen Marius O. Dietrichson setter derimot spørsmålstegn ved om det finnes en slik lovhjemmel.

– Hvis det er slik at hemmelighold er viktig av hensyn til liv, så er det prisverdig at ulike aktører forholder seg til politiets anmodning om å forholde seg tause. Men jeg stiller meg undrende til at politiet mener de har adgang til å pålegge vitner og andre taushet. Det er en grunnleggende borgerrettighet å ytre seg fritt og kunne snakke med folk om hva man har vært med på, sier Dietrichson til Aftenposten.

Han påpeker at hensynet til liv og helse trumfer alle andre interesser politiet er satt til å ivareta.

– Når hensynet til liv krever hemmelighold, må saken holdes hemmelig. Selv om det vil gå på bekostning av hensynet til etterforskning og oppklaring.

Kritisk til at naboer ble villedet

Flere av naboene har følt seg direkte villedet av politiets spanere, som blant annet fortalte at de lette etter en 13 år gammel jente.

– Vi ble løyet til, sier nabo Tore Skansen.

Først onsdag formiddag fikk de endelig bekreftet at alt handlet om naboens forsvinning.

Dietrichson er skeptisk til at politiet har gitt uriktige opplysninger til naboene.

– Jeg har stor forståelse for at politiet utviser kreativitet for å holde saken hemmelig. Men vi bør kunne forvente at det politiet sier til oss, er sant. Så får politiet heller la være å kommentere hva de holder på med når de vil hemmeligholde operasjoner, sier han.

Politiinspektør Brøske ønsker ikke å kommentere naboenes utsagn om at de ble villedet av spanerne. Han vil heller ikke kommentere spørsmål om bruk av falske skilter på en politibil.

Politiet har tidligere forklart at de har tydd til undercoverteknikker for ikke å vekke oppmerksomhet hos eventuelle kidnappere som observerte bevegelser på stedet. Dette av hensyn til truslene mot den forsvunne kvinnen.

Dette gjør politiet nå

Politiet er forelagt kritikken som fremmes i denne saken, men har ikke kommet tilbake til Aftenposten etter at de ble forelagt den.

De håper nå på en flom av tips fra publikum. Politiet ba onsdag folk som kan ha sett interessante bevegelser nær Sloraveien eller i distriktet om å melde seg.

– Særlig interessant er det om folk har overvåkningsbilder enten fra kjøretøyer eller bygninger, sier Brøske.

De satte onsdag opp en mobil politipost i Sloraveien, som skal være det fremste kontaktpunktet til folk i nærmiljøet.

Politiets og familiens anmodning til kidnapperne om å starte en dialog for å løse saken, påpekes også som svært viktig.

– Den digitale plattformen som kidnapperne hittil har brukt, er i seg selv krevende og legger ikke opp til god kommunikasjon, sier politiinspektøren.

Onsdag kveld opplyste politiet til NTB at de har fått inn flere nye tips.


Har du tips om denne saken?

Send e-post til

For sensitivt materiale, bruk: Securedrop

Vi kan også kommunisere via den krypterte meldingstjenesten Signal:

  • +47 911 64 210 (journalist Jan Gunnar Furuly)
  • +47 464 12 366 (journalist Harald Stolt-Nielsen)

Aftenposten beskytter sine kilder.