Theresa May i viktig tale: Godtar fri flyt av folk i to år etter brexit

BRUSSEL (Aftenposten): Britenes statsminister tar til orde for en overgangsperiode der omtrent alt fortsetter som før. Dermed vil britene være underlagt EUs lover og regler til 2021.

– Gjennom hele sitt medlemskap har Storbritannia aldri følt seg helt hjemme i EU, sa Theresa May under fredagens tale i Firenze.
  • Øystein Kløvstad Langberg

I et forsøk på å få fart i de fastlåste forhandlingene om brexit, gikk May på talerstolen i den italienske byen Firenze fredag ettermiddag.

Den mest konkrete nyheten statsministeren kom med, er at britene formelt sier at de ønsker en overgangsperiode etter brexit.

– Rammeverket vil være EUs eksisterende struktur av lover og reguleringer. Disse ordningene vil skape verdifull forutsigbarhet, sa May.

Fortsatt fri flyt av arbeidskraft

Selv om britene formelt trer ut av EU i mars 2019, innebærer dette at de fortsatt vil ha fri flyt av arbeidskraft og godtar å være underlagt EUs domstol til 2021. Men de vil ikke lenger ha stemmerett.

– I denne perioden vil folk kunne fortsette å komme og jobbe og bo i Storbritannia, men det vil bli et registreringssystem, sa May.

Statsministeren må gå en vanskelig balansegang. På den ene siden står de varme EU-tilhengerne og deler av næringslivet. De ønsker seg en lang overgangsordning og et så nært fremtidig forhold til EU som mulig.

På den andre siden er leiren som vil ut så fort som mulig og som ser med skepsis på alle tegn til at utmeldingsprosessen trekker ut.

– Vi setter en maksgrense på to år for å forsikre alle om at dette ikke er noe som vil vare evig, sa May.

Det var imidlertid ikke nok til å blidgjøre dem som vil ut fort.

«Det store brexit-sviket fortsetter» skriver Nigel Farage, tidligere leder i EU-kritiske UKIP, i en kommentar i The Daily Telegraph.

– Vi forlater EU kun på papiret. Vi kommer fortsatt til å være med i alle de eksisterende strukturene, sier han til Sky News.

Vil fylle hull på 20 milliarder euro

Den kanskje vanskeligste saken i forhandlingene til nå har vært størrelsen på exit-regningen.

May kom som ventet ikke med noen konkrete summer, men hun slo fast at ingen EU-land ville trenge å øke sine innbetalinger til EU i den inneværende budsjettperioden, som strekker seg til 2020.

En gruppe demonstranter hadde møtt opp foran kirken der Theresa May talte for å vise sin motstand mot brexit.

Det betyr i realiteten at britene sier de vil fylle et hull på rundt 20 milliarder euro som oppstår når de forsvinner ut i 2019.

Men om dette er nok til å gjøre EU fornøyd, er et stort spørsmål. Tallet er nemlig langt lavere enn det som verserer på EU-siden, der beløp opp mot 100 milliarder er blitt nevnt. I dette regnestykket er også mer langsiktige forpliktelser som EU mener britene har tatt på seg, blant annet pensjonsutbetalinger til EU-byråkrater.

Snakket om ambisjoner

Ved å legge talen til renessansebyen Firenze ønsket britene å markere at selv om de forlater EU, er de europeere og at handelssamarbeidet mellom landene i Europa strekker seg langt tilbake i tid. May la også an en diplomatisk tone i sin tale.

– Vi forlater kanskje EU, men vi forlater ikke Europa. Vi ønsker å være deres sterkeste venn og partner, sa May.

Når det gjelder det fremtidige forholdet Storbritannia ønsker å ha til EU, kom ikke May med de store nyhetene. Hun gjentok at britene hverken ønsker seg en EØS-løsning etter norsk modell eller en frihandelsavtale slik Canada har, men derimot en «spesiallaget» avtale for Storbritannia.

– La oss være kreative og praktiske når det kommer til å designe et ambisiøst økonomisk partnerskap som respekterer både EUs fire friheter og det britiske folks vilje, sa hun.

Tror ikke det vil gi fremdrift

Flere er skeptiske til om talen fra May var nok til å få fortgang i skilsmisseforhandlingene. Dersom partene ikke er enige innen mars 2019, ryker britene ut uten hverken skilsmisseavtale eller overgangsordning. Det kan skape kaos.

– Storbritannia sitter med dårlige kort, og for hver dag som går får de en dårligere hånd, uttaler professor Anand Menon, direktør i tankesmien The UK in a Changing Europe.

Manfred Weber, leder for European People’s Party, det største partiet i EU-parlamentet, mener talen manglet substans og skriver på Twitter at han bare er blitt enda mer bekymret.

Den fjerde runden i forhandlingene mellom Storbritannia og EU starter på mandag.