Camara Lundestad Joof: Helgekommentaren

Som barn ble jeg ikke vaksinert

Vi må gå i dialog med vaksinemotstandere, uten å latterliggjøre dem, men det er noen ting som ikke kan vente. Og det er barnets rett til å være beskyttet, mener Camara Lundestad Joof.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

De siste seks månedene har vi alle gått rundt og kjent på følelsen av å kunne være en fare for noen andre. De av oss som ikke er i risikogruppe har vært reddere for å smitte noen med Covid-19 enn å potensielt bli smitta selv.

Hele samfunnet venter på en vaksine som skal få oss tilbake til en mer normalisert hverdag.

Dette er en følelse jeg har kjent på før, om enn i et mye mindre omfang. Som barn ble jeg ikke vaksinert. Ikke fordi jeg var i en risikogruppe, ikke fordi jeg hadde allergier eller var utsatt på annet vis. Moren min er vaksineskeptiker. Såkalt anti-vaxxer. Det er vanskelig å skrive om, for moren min og jeg er nære, men akkurat dette, dette kan vi ikke enes om, hun og jeg. Etter at bivirkningene fra svineinfluensavaksinen Pandemrix ble kartlagt i en studie i 2017 ble det enda vanskeligere. Det er forståelig at folk blir redde. Anti-vaksere blir ofte latterliggjort eller framstilt som hensynsløse idioter, og det spekuleres fort i om de er uegnede foreldre. Jeg har ingen tvil om at min mors overbevisninger kommer fra et ønske om å beskytte barna sine. Beskytte meg. Jeg har alltid vært dypt elsket. Bare ikke vaksinert.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.