Skiforbundet blør økonomisk. Nå må også bruk av kaffemaskinen strammes inn.

Norges Skiforbunds 2020-budsjett er barbert med 50 millioner. I alle kriker og kroker leter man nå etter penger å spare.

Langrennssjef Espen Bjervig (t.h.) har mye å tenke på om dagen. Det skal kuttes mye penger. Her sammen med kommunikasjonssjef Espen Graff i Skiforbundet ved en tidligere anledning.

96 av 142 medarbeidere i Skiforbundet er permitterte. Nesten 30 millioner har gått tapt i 2020-budsjettet. I de 30 millionene ligger blant annet flere avlyste skirenn som det allerede var knyttet kostnader til, og også renn som gikk for tomme tribuner. Det er også knyttet usikkerhet til 20 millioner i fremtidige inntekter for forbundet.

Fredag offentliggjorde derfor forbundet at de hadde gjort nærmere 50 millioner i kostnadskutt for et 2020-budsjett på opprinnelig rundt 350 millioner kroner.

Dette kan det bli slutt på. Langrennsløperne (f.v.) Therese Johaug, Ingvild Flugstad Østberg, Tiril Udnes Weng og Thea Krokan Murud under en høydesamling i italienske Livigno på sensommeren i 2018.

– Når man skal kutte så mye, så kutter man overalt. Det innebærer alt fra reisevirksomhet til kaffemaskinen på kontoret, sier generalsekreter Ingvild Bretten Berg uten å forsøke å være morsom.

– Det er egentlig ganske trist. For å illustrere totalen med det vi jobber med, så jobber vi på alle plan, forteller hun.

Derfor har alle grener i Skiforbundet fått pålagt et prosentvis kutt i sin omsetning for 2020. Bretten Berg henviser til sportssjefene når det gjelder størrelsen på kuttene.

Generalsekretær i Norges Skiforbund, Ingvild Bretten Berg, forteller at forbundet nå ser på alle muligheter til kutt. Til og med kaffemaskinen.

Langrenn kutter 20 millioner

Den grendisiplinen med desidert størst omsetning, er langrenn. Langrennssjef Espen Bjervig forteller at de i 2020 må kutte 20 millioner. Altså 40 prosent av Skiforbundets totale foreløpige kutt.

Sett opp mot langrennsutgiftene i 2019 på rundt 92 millioner, vil det bety et reduksjon på over 21 prosent.

– Det kuttes over det hele. Det tas på administrasjon og marked, det kuttes selvfølgelig mest på elitesatsingen vår gjennom hele verdenscupsesongen, det kuttes på junior og rekrutt, det kuttes på utdanning, og det kuttes litt på vår satsing på paraidretten, sier Bjervig.

Espen Bjervig er sjefen for norsk langrenn og innrømmer at det kan komme til å gå relativt hardt for seg når det skal kuttes 20 millioner kommende sesong.

En av satsingene som vil merke skarpe sparekniver, er den som er tilrettelagt for de nest beste norske langrennsløperne. De har hatt tilhold i fem regionlag, de såkalte Veidekke-lagene. Skiforbundet har bidratt med én million til hvert av lagene. Nå er sponsoren Veidekke borte, og tilskuddet fra forbundet blir ikke like stort i den kommende sesongen.

– Det blir ikke samme beløpet etter dette, slår lederen av langrennskomiteen Torbjørn Skogstad fast.

Han håper at de skal ha rammene for disse lagene klare i løpet av kort tid. Men smalhans blir det.

Langrennssjef Bjervig er også forberedt på at planlagte samlinger frem mot neste års Ski-VM vil utgå.

– Kan vi vinne VM i Oberstdorf selv om vi kutter ut en høydesamling i august? Ja, det kan vi. OK, da kan vi kutte den, for så å ha en bra samling i Norge. Vi kan få trent bra likevel i og med at det ikke er et høydemesterskap.

Norske langrennsløpere pleier å være på høydesamling i slutten av august og starten av september. Det kan det bli en slutt på i år. Her er Didrik Tønseth og Hans Christer Holund i Livigno i 2018.
Norske langrennsløpere pleier å være på høydesamling i slutten av august og starten av september. Det kan det bli en slutt på i år. Her er Simen Hegstad Krüger, Eirik Myhr Fossum, Emil Iversen, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund i Livigno i 2018.

Med de store kuttene var det en lettet langrennssjef som tirsdag endelig kunne sette penn til papir på en ny hovedsponsoravtale med Sparebank 1. En avtale med en totalramme på 20 millioner over to år. Altså samme beløp som Bjervig nå må spare inn i løpet av bare 2020.

– Det hadde sett en del verre ut uten den nye kontrakten med Sparebank1?

– Ja, det skal jeg love deg. Da hadde det vært mye verre. Det hadde vært annerledes om vi ikke hadde hatt den.

Beløpet sponsoren bidrar med, er lavere enn i den forrige avtaleperioden, men noe er bedre enn ingenting.

Tilbudet for de nest beste kan bli hardt rammet etter at sponsoren Veidekke er borte, og tilskuddene fra forbundet blir mindre. Her smøretraileren fra Beitostølen i november 2011.

Alpin hadde allerede overforbruk

De fleste grenene er usikre på hvor store kostnadskuttene ender opp med å bli og jobber i disse dager med reviderte budsjetter.

En avkortet sesong, da nærmest all idrett stoppet i løpet av mars, har allerede spart grenene for visse kostnader.

– Det er ingen aktivitet nå, og det ligger en besparelse i det umiddelbart selv om vi ønsker å være i trening, sier alpinsjef Claus Ryste.

Alpinsjef Claus Ryste må bare innse at et allerede anstrengt budsjett blir enda mer anstrengt kommende sesong.

Alpint er grenen med det nest høyeste omsetningsnivået etter langrenn. I flere år har alpindelen av forbundet gått med underskudd.

På et skistyremøte i desember ble det kommentert at alpint i 2019 hadde hatt et «uakseptabelt overforbruk» og ble bedt om å gjøre det de måtte for å komme på budsjett. Nå må forbruket altså ytterligere ned.

– At det ikke skulle ha konsekvenser, vil være rart. Hvor store konsekvenser, er det feil å si noe om nå. Det er mange prioriteringer vi kan gjøre, og vi jobber hver dag med hele situasjonen, svarer Ryste på spørsmål om alpinkomiteen har identifisert noe de umiddelbart vil kutte.

Egenkapital kan forsvinne

Så mye som 90 prosent av Skiforbundets inntekter er knyttet til kommersielle inntekter, anslår generalsekretær Ingvild Bretten Berg.

Med langrenns nye hovedsponsor på plass, har de fleste grenene nå sponsorer frem til 2022. Om ikke sponsorene selv må trekke seg som følge av økonomiske nedgangstider.

Forbundet har bygget opp en solid fri egenkapital som i 2018 utgjorde over 70 millioner.

– Selv om vi har hatt en god egenkapital, så er den fort borte hvis markedet endrer seg helt, advarer Berg.

– Men det er ikke aktuelt å bruke av den fremfor å kutte nå?

– Egenkapitalen kan vi komme til å måtte benytte, men det er ikke den fulle løsningen i den alvorlige situasjonen vi har nå. Nå jobber vi først og fremst med å sikre likviditeten gjennom at driften ut året baserer seg på å hente inn tapet vi har lidd og de sikre inntektene vi har.