Ny Bufdir-rapport om barnevernet: Vil øke andelen ansatte med mastergrad fra 8 til 80 prosent

En ny rapport anbefaler at 80 prosent av de ansatte i barnevernstjenestene skal ha utdannelse på masternivå innen ti år. Alle må ta obligatorisk eksamen i jus.

Mari Trommald, direktør i Bufdir

I en fersk rapport går toppledelsen i det norske barnevernet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), langt i å slå fast at dagens barnevern ikke har god nok kvalitet fordi de ansatte mangler kompetanse.

De skriver at dette er svært alvorlig for de barna og familiene det gjelder og et hinder for tillit og legitimitet hos befolkningen for øvrig.

«Barnevernet har brede fullmakter til å utøve myndighet, og feilvurderinger kan få store konsekvenser. (...)Med bakgrunn i dette burde barnevernet være en tjeneste vi stiller svært strenge krav til. Når det gjelder kompetanse, finner vi imidlertid store mangler,» står det i rapporten.

Foreslår nye masterutdannelser

Norge har Nordens korteste utdannelse for arbeid i barnevernet, og stiller i flere tilfeller lavere kompetansekrav enn andre nordiske land.

I den rapporten som ble klar denne uken, foreslår Bufdir at:

  • Det innføres to masterutdannelser: en femårig, integrert master i barnevern. De som tar denne, bør få tittelen barnevernspedagog.
  • Den andre masterutdanningen ligner dagens mastergrad: en toårig master i barnevernsarbeid for f. eks sosionomer og vernepleiere.
  • Begge masterutdannelsene skal inkludere en avsluttende eksamen i jus.
Les også

Det er to år siden regjeringen gikk ut og sa at de ville ha et «historisk kompetanseløft» i barnevernet.

Stilles ikke krav

Utredningen fastslår at det ikke stilles krav om hverken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller jus for å treffe beslutninger i barnevernet.

– Hvorfor er det sånn, direktør Mari Trommald i Bufdir?

– Jeg tror man har underkjent den store myndigheten som barnevernsansatte utøver og ikke gitt den stor nok oppmerksomhet, sier hun.

– Over 90 prosent av dem som jobber i kommunalt barnevern, har bachelorgrad. Problemet er at det er litt tilfeldig hva disse utdannelsene inneholder. Noen høyskoler og universiteter har lagt stor vekt på jus, andre på barns utvikling. Disse vanskelige sakene krever at man har stor kompetanse på mange felt, og da er ikke tre år nok, sier Trommald.

Hun har selv seks års legeutdannelse med praksis, men mener at en fastlege ikke stilles overfor så mange komplekse og vanskelige beslutninger som en barnevernsansatt.

– Har kommet til en erkjennelse

– Du har ofte forsvart barnevernstjenesten og sagt at den holder høy kvalitet og tar forsvarlige avgjørelser. Har du nå forandret mening?

– Vi har arbeidet med utredningen i to år og helt klart kommet til en erkjennelse av at grunnkompetansen ikke er god nok. Det må den bli hvis vi skal få en likeverdig tjeneste i alle kommuner. Men det er viktig å si at flere barnevernsansatte har ervervet seg høy kompetanse gjennom mange år i jobben, og mange har tatt videreutdannelse.

– Du har vært direktør i Bufdir siden 2010 med ansvar for det kommunale barnevernet siden 2014. Har du ikke selv et ansvar for at kompetansen er for dårlig?

– Vi har brukt de siste årene til å kartlegge og iverksette ulike tiltak for å styrke barnevernet. Som fagdirektorat er en av rollene våre å påpeke svakheter i rammebetingelser, slik som lovverk og utdanning. Det gjør vi nå.

Trommald legger til at det er dramatisk når en av fem sier de i liten eller noen grad kan identifisere omsorgssvikt og vurdere konsekvenser for det enkelte barn.

– Hvordan skal man klare å øke andelen ansatte med mastergrad fra 8 til 80 prosent i løpet av ti år?

– Vi skal finne gode systemer for å få det til, men vi må ikke fortape oss i at dette blir vanskelig. Vi må lage opplegg for å sikre at dagens ansatte kan ta videreutdannelse uten at det går ut over det daglige arbeidet.

Mer jus-opplæring etter EMD-dommen

Mari Trommald, direktør i Bufdir. Direktoratet har laget utredningen på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

– Norge tapte nylig i en barnevernssak i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Hadde dette noe å si for at dere nå foreslår obligatorisk juseksamen?

– Det er ingen tvil om at dommen understreker behovet for å rette enda større oppmerksomhet mot barns og familiers rettigheter og de formalistiske sidene ved barnevernet. Hvis vurderinger for eksempel gjøres uten kontradiksjon (at alle parter får uttale seg om saken og gjøre seg kjent med beskyldninger rettet mot dem, red.anm.), fører det til kvalitetsbrister i beslutningene, sier hun.

Les også

Moren etter EMD-dommen: – Nå kan jeg få ungen min tilbake

De foreslåtte tiltakene vil også bidra til å bygge opp det å jobbe i barnevernet som noe mer attraktivt enn det er i dag, og bidra til at færre slutter etter kort tid, ifølge Bufdir.

– Presset og kravene øker og øker

– Rapporten fastslår at den enkelte trenger bedre kompetanse uansett hvordan man organiserer barnevernet. Jeg vil snu det på hodet: Uansett hvor mye kompetanse man bygger, er vi avhengig av stabil bemanning, organisering, ledelse og kapasitetsøkning, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Hun påpeker at det fortsatt er underdekning på minst 1250 stillinger i barnevernet, og at presset og kravene på de ansatte bare øker og øker.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen, mener det ikke står så dårlig til med de ansattes kompetanse som de beskriver.

– Vi vet at mange innen høyskole- og universitetsmiljøet er oppbrakt over forslagene. Det er i dag ikke nok ansatte med relevant og riktig kompetanse i universitets- og høyskolemiljøene for etablere to nye masterutdannelser.

Hun mener man i mellomtiden kan starte med å bedre finansiering og innhold i de utdannelsene som finnes, noe det er arbeidet mye med de siste årene.

Les også

Barneombudet: – Regjeringen kan ikke løpe fra ansvaret for barn som trenger beskyttelse mot vold og overgrep

Barneombudet: Glad for femårig mastergrad

Barneombud Inga Bejer Engh er glad for forslaget om en femårig, integrert masterutdannelse.

– Barnevernsansatte trenger kunnskap om hvordan de skal gjøre komplekse analyser, sier hun.

– De driver med inngripende myndighetsutøvelse og må derfor, utover å ha god kunnskap om barns behov og utvikling, ha kunnskap om barneverns- og forvaltningsrett på høyt nivå. Utdannelsen må også være praksisnær.

Hun trekker sammenligning til skolen, der lærerne har fått utdannelse på masternivå og der det er satt tydelige krav til bemanning og kvalitet.

– Dette må også gjelde for barnevernet, der de mest utsatte barna skal få hjelp.