Norsk økonomi frisknet til i 2017

Høyere vekst, flere jobber og økt kjøpekraft. Det meste gikk bedre i norsk økonomi i fjor. Oljenedturen er over.

Størrelsen på produktene hos Kværner i Verdal viser at oljenæringene er i ferd med å reise seg.

Veksten i Fastlands-Norges produksjon bortimot doblet seg i fjor. Veksten på 1,8 prosent var den beste på tre år.

Dette tallet oppsummerer bedre tider i den plagede norske økonomien. Mer enn halverte oljepriser siste halvår 2014 var starten på noen års nedtur.

Fredag la Statistisk sentralbyrå frem nasjonalregnskapet for siste kvartal i fjor. Dermed kan regnskapet for norsk økonomi gjøres opp for 2017.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen, Handelsbanken.

To sjeføkonomer ser lysere på tingenes tilstand når de ser bakover på 2017.

– Det var et år da veksten tok seg tydelig opp. Det private forbruket økte raskere og industrien er trukket opp av bedre tider i utlandet, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken.

Sjeføkonom Kjersti Haugland, DNB Markets.

– 2017 var et vesentlig bedre år enn 2016. Oljeinvesteringen flatet ut og bedriftenes investeringer ellers begynte å stige. Året var preget av bra privat forbruk. Veksten i boliginvesteringene var omtrent det eneste som ble lavere, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets.

Høyere vekst

Bak den økte veksten i fastlandets produksjon ligger en rekke indre og ytre krefter:

  • Fallet i oljeinvesteringene flatet ut fordi store funn er under utbygging.
  • Oljeprisen tok seg opp til rundt 70 dollar pr. fat.
  • Konkurranseutsatte næringer ble styrket av fortsatt meget svak kronekurs, bedre tider i utlandet og moderate lønnsoppgjør.
  • Finansminister Siv Jensen tråkket på gassen ved bruke mer oljepenger.

Flere jobber

Sysselsettingen steg og ledigheten falt i fjor. Veksten i sysselsettingen var i fjor tilbake på nivået for 2013 og 2014.

1,1 prosent vekst i antall jobber tilsvarer rundt 30.000 flere personer i jobb i 2017.

I oljenedturen var det rundt 50.000 som mistet jobben, men det var likevel vekst i samlet sysselsetting gjennom hele nedturen. Oppsigelsene var konsentrert til Sørlandet og Vestlandet. Særlig oljefylket Rogaland ble hardt rammet.

Men antallet ledige steg aldri med så mye som 50.000. Mange fikk seg nye jobber, pensjonerte seg eller begynte år studere.

Veksten i kjøpekraften er tilbake

Reallønnen økte med 0,7 prosent i fjor. Det kom etter en nedgang på hele 1,5 prosent i 2016.

Lønnstilleggene i løpende kroner falt jevnt og trutt gjennom oljenedturen. Industrien som frontfag ledet an med moderate tillegg i dårligere tider. Andre næringer la seg innenfor industriens ramme.

Men i 2016 skjedde det noe mer. Strømprisene steg uventet mye, slik at den samlede prisveksten ble uventet høy.

Ingen styrer temperatur og nedbør, heller ikke Norges Bank med sitt ansvar for prisveksten over tid. Resultatet ble en uventet nedgang i reallønnen i 2016.

I fjor var prisveksten mer normal og mye lavere. Lønnsveksten ble omtrent som anslått i og etter lønnsoppgjøret. Veksten i kjøpekraften kom tilbake.

Oljenæringene reiser seg

I 2014 snudde en bratt opptur til en bratt nedtur i oljeinvesteringene. Frem til 2016 sank investeringene i oljevirksomheten med nesten 30 prosent, regnet i volum

Regnet i løpende priser var fallet i investeringene 55 milliarder kroner fra 2013 til 2016. Dét kostet mange jobber i Agder-fylkene og på Vestlandet.

Men i fjor bremset fallet opp med en nedgang på bare 4 prosent, regnet i volum. Store utbygginger med Johan Sverdrup-feltet i spissen er i gang på norsk sokkel.

Boligbygging holdt hjulene i gang

I oljenedturens bunnår 2016 steg boliginvesteringene med solide 9 prosent. Da oljen sviktet, overtok boliginvesteringene i stor grad som motor i økonomien.

Boligbyggingen holdt seg høy også i fjor, men veksten i byggingen er på vei nedover.

Samtidig var 2017 preget av fallende boligpriser gjennom det meste av året.