Norge ble stengt ned for to måneder siden. Hvor mye har det lært oss?

To måneder etter at Norge ble stengt ned, er smittetallene lave, og samfunnet åpnes gradvis opp. Hvor er vi om ytterligere to måneder?

Mandag kunne disse elevene på Apalløkka skole i Oslo endelig vende tilbake til skolen med statsminister og kunnskapsminister på besøk. Da var det to måneder siden sist de hadde sett hverandre.

Tirsdag er det to nøyaktig to måneder siden den norske regjeringen kom med de sterkeste innskrenkningene på livet vårt etter annen verdenskrig.

Nå er smittespredningen lav, og antallet intensivpasienter faller.

Mye er ukjent om viruset

Hvor godt har tiltakene virket? Hva har vi lært i disse to månedene? Og hva har vi i vente?

– Det er fortsatt mye vi ikke vet, sier Susanne Dudman, førsteamanuensis i virologi ved Universitetet i Oslo.

Selv om det kommer inn opplysninger om smittespredning fra hele verden, og forskere deler sine resultater, er det mye de ikke vet om hvorfor noen blir hardt rammet av viruset og andre ikke.

– Det er behov for å se mer avanserte studier av immunresponsen i kroppen for å forstår mer av det. Det vil kunne gi oss svar på hvorfor noen får lungesvikt og dør, mens andre ikke får særlig med symptomer i det hele tatt, sier Dudman.

Sør-Korea har fått et nytt utbrudd av koronavirus som knyttes til nattklubber. Nå blir mange av klubbene stengt igjen.

Frykter en ny bølge

Det norske folkehelseinstituttet har gjort en vurdering av noen av de mest omfattende tiltakene som regjeringen iverksatte. Instituttet konkluderte med at det hadde liten effekt å stenge barnehager og skoler, og at karantenen på 14 dager var unødvendig lang.

– Det er ikke så rart. Man står egentlig på bar bakke når man skal vurdere effekten av en ny infeksjonssykdom. Det er veldig mange faktorer som spiller inn og kan ha effekt. Det er ikke lett å få et eksakt svar her, sier Dudman, som likevel mener at Norge satte inn tiltakene på riktig tidspunkt.

– Men hvor er vi da om to måneder?

– Det er vanskelig å spå om det. Det kommer an på hvor mange restriksjoner vi har, og hvordan de følges i befolkningen. Jeg tror vi vil få en ny bølge i løpet av neste halvår. Noen tiltak vil sikkert settes inn igjen, men det er ikke sikkert det er de samme tiltakene som vi har hatt. Det er avhengig av hva man ser har fungert best i andre land, sier Dudman.

I Tyskland har smittespredningen økt igjen og gitt et reproduksjonstall over 1, ifølge Robert Koch-instituttet. I Sør-Korea, som er blitt holdt frem som et forbilde i sin kamp mot viruset, jobber de nå iherdig med å spore opp nattklubbgjester etter at det er blitt registrert flere nye smittetilfeller. Og i Wuhan, hvor koronaviruset først ble oppdaget, har de registrert nye smittetilfeller.

Heimevernet voktet grensen mot Sverige. Det har vært mye oppmerksomhet om forskjellene på norske og svenske koronatiltak.

To ting avgjør

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener de norske smitteverntiltakene har fungerte godt «i den forstand at vi raskt fikk en tydelig nedgang i smittetallene i mars og april. Det gjør at samfunnet nå kan åpnes mer opp med en mye lavere risiko for nye smitteutbrudd».

Hva ville dere gjort annerledes om dere hadde visst det dere vet nå?

– Så langt er det ikke lett å se hva vi eventuelt kunne gjort annerledes for å redusere smitten til det lave nivået den ligger på nå. Vi har hele tiden vært klare på at tillit og samlet innsats i befolkningen er avgjørende for å lykkes, i motsetning til portforbud og andre mer inngripende tiltak som vi har sett i noen land, skriver Nakstad i en e-post.

Han tror at det fortsatt vil være lave smittetall om to måneder. Det avhenger av to ting: 1) At vi holder avstand og er hjemme når vi er syke, og 2) at kommunene tester og sporer opp alle lokale smittetilfeller fremover.

– Det er evnen til å reagere raskt på slike små utbrudd som vil være avgjørende for om vi på sikt får nye smittebølger i Norge eller ikke, sier Nakstad.

– Noe kostet mer enn det smakte

De sterke restriksjonene har hatt store økonomiske konsekvenser. Arbeidsledigheten har føket i været, renten er satt ned til null, og hundrevis av statlige milliarder går ut i redningspakker.

– Vi har lært at det er dyrt å stenge ned et moderne samfunn. Men for å konkludere om det var riktig, måtte vi visst hvordan Norge ville sett ut om vi ikke hadde gjort dette, sier sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Dette dronebildet av utenlandsterminalen på Gardermoen flyplass viser at det knapt går fly. SAS’ trafikk har stupt med 95 prosent.

– Evalueringen vil helt sikkert vise at noe av det som ble gjort, kostet mer enn det smakte. Men det må allerede nå ses i lys av situasjonen man var i, hvor det var fare for ukontrollert smitteutvikling. Det ville også hatt store økonomiske konsekvenser for Norge, sier Dørum.

Han peker på at Sverige, som har hatt mildere smitteverntiltak, også ser ut til å bli rammet hardt økonomisk. I tillegg ser han med bekymring på økte smittetall i Tyskland.

– Vi ser at reproduksjonstallene er på vei oppover i noen land som har lempet på tiltakene. Derfor kan det ikke utelukkes at man strammer til igjen senere, med de økonomiske konsekvensene det kan få, sier Dørum.