Mener den norske økonomien blir avslørt: – Nå kan plasteret bli revet av

Norge er spesielt sårbare for uroen i verdensmarkedene, ifølge sjeføkonom. Hun peker spesielt på tre forklaringer.

I fjor besøkte Aftenposten verftet Rosenberg Worley i Stavanger i forbindelse med en reportasje. Oljebransjen er blant dem som kan komme til å merke de økonomiske omveltningene hardest.
  • Daniel Røed-Johansen

Koronaviruset har lagt press på verdensøkonomien. Produksjon og etterspørsel rammes fordi folk sitter hjemme, enten i frykt eller fordi de er blitt bedt om det.

På toppen av dette brøt et internasjonalt oljesamarbeid sammen rett før helgen. Etterspørselen etter olje har sunket på grunn av koronautbruddet, men Russland nektet å gå med på et produksjonskutt. Saudi-Arabia svarte med å varsle priskrig.

Resultatet av alt dette ble brutalt synlig mandag. Da stupte oljeprisen, kronen og børsene.

Nå beskrives situasjonen i verdensøkonomien som alvorlig, og Norge kan bli hardt rammet. En av de viktigste grunnene til dét, er at Norges økonomi er blitt sårbar, mener Elisabeth Holvik.

Sjeføkonomen i Sparebank 1 tror effektene av koronaviruset og oljepriskrigen kan fremskynde en økonomisk tid som etter hvert vil komme uansett: tiden etter oljen.

– Plaster kan bli revet av

– Verden står oppe i en rask oppbygging av grønne energikilder. Det gjør at man lenge har snakket om tiden etter oljen. Kanskje er vi der nå, slik at verden vil se ganske annerledes ut om ti år, sier Holvik.

Hun mener ett spørsmål presser seg frem og er avslørende for den norske økonomien: Hva skal Norge være konkurransedyktige på?

– Nå kan plasteret bli revet raskt av, sier Holvik.

I hvilken grad det skjer nå, avhenger av hvor lenge usikkerheten i verdensmarkedene vedvarer. Det er heller ikke slik at økonomien stuper uten kamp fra politikerne. Tirsdag varslet regjeringen flere koronatiltak for å unngå konkurser og oppsigelser.

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Sparebank 1.

Tre forklaringer

Holvik underbygger påstanden om at Norge har gjort seg økonomisk sårbare, med tre punkter.

1. Svekket konkurransekraft. Holvik peker på at lønnsveksten i Norge de siste to tiårene «har vært mye høyere enn i konkurrerende land», men at produktivitetsveksten «har vært svak». Resultatet er svekket konkurransekraft, mener hun.

2. Høy gjeld. Gjeldsveksten har i mange år bekymret alle som styrer norsk økonomi.

3. Avhengighet av andre land. Norge har flyttet mye av produksjon ut av landet. Konsekvensen er at varer ofte må importeres. Det er sårbart hvis produksjonen i de aktuelle landene stopper opp.

Spørsmålet mange har stilt seg, er om omstillingen fra en oljeøkonomi går raskt nok. Hvis man fjerner oljeinntektene fra regnestykket, går Norge med økende underskudd. Sentralbanksjefen advarte om utviklingen tidligere i år.

Mener oljebransjen er mindre sårbar

Hvor mye økonomien i Norge vil bli bremset fremover, finnes det ulike syn på.

Ståle Kyllingstad er toppsjef i oljeleverandørselskapet IKM Gruppen. Han mener oljebransjen er langt mindre sårbar nå enn under oljekrisen i 2014.

Et kraftig fall i oljeprisen den gang førte til kostnadskutt og nedbemanning. Krisen satte fart i diskusjonene om omstilling og hvor utsatt byer som Stavanger vil være når oljealderen tar slutt.

Nå drives det billigere, påpeker Kyllingstad. Også Øystein Dørum, sjeføkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), sier bransjen nå lever bedre med lavere oljepriser.

Tirsdag ble statsminister Erna Solberg bedt om å sammenligne situasjonen for seks år siden med i dag.

– Oljeprisfallet traff regionalt og hadde stor betydning i deler av Norge. Dette er nasjonalt, og det vil være mange flere og mindre robuste næringer som rammes. Faren for at vi mister bedrifter, er mye større, svarte Solberg ifølge NTB.

Det blir trolig verre før det blir bedre, erkjente finansminister Jan Tore Sanner. Men han ga samtidig uttrykk for at han mener den norske økonomien er godt rustet til å komme seg gjennom dette.

Jan Tore Sanner og Erna Solberg.

Flere forskjeller fra finanskrisen

– Akkurat nå føles det veldig som 2008, sa Kari Due-Andresen da Aftenposten snakket med henne mandag. Hun er sjeføkonom i Handelsbanken.

Men det er flere forskjeller fra finanskrisen som traff verden for 12 år siden. Den gang var bakgrunnen en «systemkrise innenfor bankvesenet». Krisen i verdensøkonomien nå skyldes helt andre ting, poengterer Due-Andresen.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen.

Hun påpeker at de bakenforliggende hovedårsakene til det som skjer nå, er en helsekrise og en oljepriskrise.

Jo lenger det varer, desto vanskeligere blir det å hente inn igjen, sier Due-Andersen. Men det er ingen som vet hverken hvor lenge og hardt koronaviruset vil ramme, eller når oljekonflikten med Saudi-Arabia eventuelt løsner.

Helseminister Bent Høie sa tirsdag at man må regne med at virusepidemien vil vare i ett års tid i Norge.