Kort sagt, torsdag 5. desember

Branntog. Kommersialisering av forskning. Her er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi bruker ikke 60 millioner på kunst

Aftenposten skriver tirsdag at Bane Nor skal bygge et «kunstnerisk» stasjonsbygg til 60 millioner kroner for det nye branntoget. Det er feil. I virkeligheten bygger Bane Nor et nøkternt anlegg som øker beredskapen og passasjerenes sikkerhet. Prosjektkostnadene på 60 millioner kroner består i hovedsak av grunnarbeid, spor og annen jernbaneteknikk.

Overbygget, som fanger oppmerksomheten i saken, er et nødvendig bygg for at toget alltid skal være i beredskap. Det må altså uansett bygges og vil utgjøre ca. 800.000 kroner av prosjektkostnadene. Vi kan velge hva slags utforming det skal ha. Overbygget blir godt synlig i Bjørvika, og vi ser ingen grunn til at utformingen skal være tilfeldig eller lite estetisk.

Det er passasjerenes sikkerhet som er grunnen til at vi nå klargjør plass til brann- og redningstoget på Oslo S. Derfra vil toget være lett tilgjengelig for mannskapene fra Oslo brann- og redningsetat og ha rask adgang til å rykke ut på flere banestrekninger.

Thor Erik Skarpen, pressesjef, Bane Nor


Kommersialisering av forskning bør måles

Simula har sammenstilt offentlig tilgjengelige regnskapstall for norske Technology Transfer Offices (TTO). TTO-ene har ansvar for å omsette forskningsresultater fra universiteter til lønnsom aktivitet. Vi finner at TTO-ene har betydelig omsetning med stor støtte fra det offentlige, men svake økonomiske resultater. Entreprenør Gisle Østereng mener metodikk og konklusjon fra Simula er uheldig og feil, og direktørene for seks TTO-er mener vi bommer. Men TTO-ene bør måles.

Østereng har fortjenestefullt fått med seg at vi undersøkte disse forholdene for tre år siden. Årets undersøkelse viser det samme: TTO-ene har små eierandeler i relativt få oppstartsbedrifter, med ganske lav omsetning.

Østereng bruker egen erfaring til å vise at økosystemet for kommersialisering av forskning fungerer. Det er gledelig at Østereng har bidratt til at oppstartsbedrifter fra forskning lykkes. Men enkelthistorier i den ene eller andre retningen er ikke tilstrekkelig til å svare på om systemet for kommersialisering av forskning fungerer.

TTO-direktørene sier at for «å løse oppdraget må TTO-ene se på innovasjon i bred forstand [..]» Vi er enige i at innovasjon fra universitetene generelt er bredere enn det som er fanget opp i våre målinger, men dette kan ikke forsvare TTO-enes plass, slik rektor ved UiO, Svein Stølen antyder i Aftenposten 25. november; TTO-enes oppdrag må være fokusert på økonomisk utbytte av investeringene.

Når TTO-ene mottar betydelige beløp i støtte fra det offentlige, mener vi det er riktig å undersøke hva vi får ut av midlene som investeres. Simula har undersøkt ett aspekt av kommersialisering av forskning – omsetning, inntjening og etablering av bedrifter og arbeidsplasser – men vi er naturligvis åpne for andre indikatorer på økonomisk suksess.

Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør, Simula Research Laboratory