Kort sagt, tirsdag 9. juni

NRKs program «Festen etter fasten» og demonstrasjonen mot rasisme i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg hengir meg ikke til endetidsretorikk

Pinseaften avla spaltisten Kjetil Rolness meg en visitt. Han siterte fra en kort statusoppdatering jeg skrev da jeg på Facebook delte Bente Haarstads klage til Kringkastingsrådet på NRK-programmet «Festen etter fasten».

Jeg skrev 24. mai: «NRK trenger kritikk og motstand. Som regjeringer og storting de siste tiårene. Det går feil vei. Vi er ved veis ende. Nok er nok. Norge blir ikke bedre, men dårligere.»

Rolness omtalte denne statusen som om jeg så TV-programmet som «et nasjonalt endetidstegn».

Han hevdet på sosiale medier at han «sliter med å forstå forskjellen» på ordet «endetid» og uttrykket «vi er ved veis ende». Men litt senere har Rolness avklart at han ikke mente «endetidstegn» bokstavelig, det var kun ment i overført betydning. Da er vi skuls om det.

Aftenpostens lesere bør merke seg det samme: Jeg er en historisk orientert sosiolog, og jeg hengir meg ikke til endetidsretorikk.

Videre hevdet Rolness at Document forbigår NRKs islamkritiske reportasjer i stillhet. Rolness løfter her helt riktig frem den grundige journalisten Tormod Strand.

Men det har sannelig også Document gjort, over lang tid, noe et Google-søk lett kan bekrefte: «site:document.no Tormod Strand» får 104 treff. For egen del vil jeg legge til at få personer har spredt Tormod Strands saker på sosiale medier mer enn jeg har gjort.

Hvor mye innvandring fra andre kulturkretser uten aktiv (og frivillig) assimilering tåler en tidligere homogen nasjon uten å forandre karakter?

Rolness mener nok at både nasjonalfølelsen og nasjonalstaten i Norge er mer robust enn hva jeg mener den er. Ser vi på bydeler i Oslo nord og sør, er det knapt etnisk norske barn igjen i grunnskolen. Skal dette bare fortsette utover i landet?

Halvor Fosli, kulturredaktør, Document


Demonstrasjonen var ikke bare forsvarlig, den var nødvendig

Fredag gikk 15.000 i demonstrasjonstog i solidaritet med bevegelsen Black Lives Matter og mot rasisme. Smittevernutstyr ble delt ut. Et overveldende flertall brukte masker. Samfunnet åpnes sakte opp igjen, og vi tok alle forholdsregler.

Erna Solberg og professor Matlary har vist hvorfor antirasisme er tvingende nødvendig.

Matlary sidestiller protesten med barnetog på 17. mai. Melaninrike mennesker blir traumatisert av rasisme, diskriminert i arbeidslivet og straffeforfulgt mer enn hvite for de samme lovbruddene.

17. mai feirer man Grunnlovens paragraf 98, ikke-diskrimineringsprinsippet, og Grunnlovens paragraf 101, foreningsfriheten. Må vi minne en professor i statsvitenskap om at vi ikke feirer barns rett til å spise is under feiringen av grunnlovsjubileet?

Det er stille når folk ligger som sild i tønne på badestrendene eller står i lange køer på overfylte utesteder. Når koronapolitiet kommer med full styrke mot en antirasistisk demonstrasjon, når annet går under radaren, fremstår det som rasisme.

Vi demonstrerte mot rasisme og politivold, for Floyd og Obiora, med Grunnloven på vår side. Det hadde vært en skam for demokratiet om politiet hadde brutt inn.

Alberte Bekkhus, leder

Sondre Østensen-Landvik, sentralstyremedlem

Rød Ungdom

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter