Departementet vil sette i gang forsøk med å gjøre ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) kommunal.
Det vil jeg fraråde på det sterkeste, og min advarsel må ses i lys av den kommende eldrebølgen og den pågående raseringen av velferdssystemet vårt gjennom innstrammingen i ordningen med arbeidsavklaringspenger.
I saksdokumentene fra min kommune står det at min demente far fikk mindre hjelp fra det offentlige fordi jeg var nabo og ble vurdert som svært «tilgjengelig». Jeg opplevde at byrden ble lagt på meg som pårørende, og at jeg ble presset inn i en omsorgsrolle.
Min far gikk for å ta bussen til jobb midt på natta, i bare underbuksa og ei skjorte. Jeg levde i konstant angst for å finne ham død ute. Jeg var akuttpersonale 24 timer i døgnet. Det var ut og inn av sykehus, hjerteinfarkt og besvimelser. Sykehuset signaliserte klart behov for institusjonsplass.
Jeg tryglet om mer hjelp, men nei. Sykemelding var ikke til å unngå. Etter lang tids sykefravær ble jeg «enig» med min arbeidsgiver om å avslutte arbeidsforholdet.
Etter oppsigelsen nektet NAV meg stønad i en lang periode. Dermed forsvant oppsparte midler. Da far døde, konkluderte tilsynsmyndighetene med at han ikke hadde fått forsvarlig hjelp.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.