DEBATT

«Luksusfellen»:

Grådighet har en grense, DNB

Jeg trodde jeg hadde opplevd alt av grådighet etter ti år i Luksusfellen. Inntil nå.

REKORDHØYE TALL: Gjelden til Tin og Tun er den høyeste i Luksusfellens historie, noe som byr på mange utfordringer når det kommer til håndteringen av problemet. Video. TV3 Vis mer Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I ti år har vi i Luksusfellen prøvd å få enkeltpersoners skakkjørte økonomi på beina. Det er ikke alltid like lett. Èn ting er å få folk til å innse realitetene, endre vaner, jobbe mer, kutte utgifter, selge eiendeler. Men i tillegg må vi jo få kreditorene til å innse at de ikke kan kreve 20-25 prosent rente av en person som er tungt forgjeldet. Man må få til nye avtaler, en løsning mellom skyldner og bank. Det er den vanskeligste jobben.

Og, dessverre, den har blitt vanskeligere med årene. Men sjelden har jeg opplevd å bli så motløs og forbanna som jeg ble i min siste sak.

Møt Tin og Tun Aung Kyaw. Tun kom til Norge som flyktning på grunn av politisk uro og konflikter i Burma. Han har bodd i Bergen siden 2001. «Verdens beste by», som han selv sier. I 2007 giftet han seg med Tin. De har skaffet seg gode utdannelser, jobbet lange dager, spinket og spart.

For noen år siden kjøpte de en firemannsbolig i Laksevåg. De leier selv ut tre leiligheter, og bor i den fjerde. Drømmen er at barna skal kunne overta leilighetene etter hvert, at de skal bo under samme tak, hele storfamilien.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.