Grande ble overrasket da Ola Elvestuen angrep henne. Torsdag deltar hun i sin siste partilederdebatt.

– Jeg kan ikke ha ledet denne organisasjonen så tyrannisk når det har vokst opp så mange talenter etter meg, sier Trine Skei Grande. Nå håper hun på en samlende etterfølger.

Trine Skei Grande og naboene har kjøkkenhage bak leiligheten hennes i Oslo.
  • Solveig Ruud

Hun er mer snakkesalig om poteter, urter og andre vekster i egen bakhage enn om hvilken avlegger hun mener Venstres valgkomité bør dyrke frem som ny leder i partiet.

– I denne hagen dyrker vi det grønne og spiser de røde, sier hun med et lurt smil.

Trine Skei Grande fører en håndfull rips til munnen før hun snur seg mot en romslig plantekasse med tomater, noen modne og noen grønne.

Overraskende for de fleste kunngjorde hun 11. mars at hun ville trekke seg som leder, som statsråd og si nei til gjenvalg til Stortinget. Det skjedde få dager etter at en enstemmig valgkomité torsdag 5. mars hadde foreslått at hun skulle gjenvelges som leder.

Ny leder må bli nominert til Stortinget

Denne uken gjør valgkomiteen et nytt forsøk på å stable en Venstre-ledelse på bena. Valgkomiteen bør etter hennes mening finne en lederkandidat som samler partiet.

– Håper du komiteen kommer med en samlet innstilling?

– Ja, jeg mener alltid at valgkomiteers innstillinger er best når de klarer å forene og ikke lager konflikter. Men de har en stor nok oppgave nå til at jeg ikke skal legge noen ekstra byrde på dem.

Noen vil ha ideologen Sveinung Rotevatn og kjemper hardt for å unngå Abid Raja, som de kaller både solospiller og uforutsigbar.

Andre vil ha politikerkjendisen Abid Raja og mener Rotevatn fortsatt er for preget av sin fortid som leder i Unge Venstre og en svært liberal linje.

Mens partifeller strides om disse to, peker stadig flere på Guri Melby og Iselin Nybø. Som statsråder har de imponert mange i koronakrisen.

Pr. dags dato er bare én av de fire valgt inn på Stortinget: Abid Raja.

– Vi har fire veldige gode kandidater.

– Hva må Venstre gjøre for å sikre stortingsplass til den som valgkomiteen innstiller som leder?

– Det håper jeg valgkomiteen tenker på, at lederen må få Stortinget som talerstol. Jeg tror det er ganske avgjørende i ethvert parti. Det er vår felles jobb. Jeg skal stå på for den som blir valgt, uansett.

Trine Skei Grande deler en høneflokk med naboene i Gamlebyen i Oslo.

Trakk seg overraskende under koronapandemien

Grande gikk av som statsråd idet koronatiltakene satte inn for fullt. Hun har både astma og diabetes og en immunsviktsykdom. Helsetilstanden førte henne rett i selvpålagt hjemmekarantene. Derfra har den avtroppende partilederen styrt eget parti.

– Var koronapandemien dråpen som fikk begeret til å flyte over, da du valgte å kaste kortene?

– Nei, det var det ikke, men den påvirket måten jeg gjorde det på. Jeg hadde opprinnelig en plan om å gjøre det i en tale til landsstyret. Men så innså jeg at den talen ville jeg ikke få lov til å holde. Da valgte jeg å gjøre det på den måten jeg gjorde.

Det planlagte landsstyremøtet 14. og 15. mars ble avlyst på grunn av smittefare. Det samme skjedde med landsmøtet som skulle holdes i april.

Usikker på teamet

Partiet hadde ønsket fornyelse i ledelsen. Valgkomiteen ga dem to nye nestledere, Rotevatn og Raja, som Grande drøyt en måned tidligere hadde gjort til statsråder.

Skei Grande sier hun tok avgjørelsen om å trekke seg drøyt et døgn etter at valgkomiteens innstilling forelå.

Grande ble usikker på om hun klarte å bringe de to og seg selv sammen til et velfungerende team.

– Det var ambisjonen min. Men jeg begynte å tvile og sa den fredagskvelden til noen at dette tror jeg ikke jeg kommer til å klare. Og da tenkte jeg: Nei, du Trine, du har ikke sovet på lenge. Etter å ha sovet i 12 timer den natten, mente jeg det samme. Da begynte jeg å legge en plan for hvordan jeg skulle si fra meg vervet. Den lørdagsmorgenen skrev jeg den talen til landsstyret som jeg da ikke fikk holdt.

Det var da bråk i partiet og antydninger om at de to kommende nestlederne hadde lovet ikke å utfordre henne da de fikk sine statsrådsposter i januar. Tilbake sto bl.a. en vraket nestleder og miljøvernminister Ola Elvestuen.

– Trine har først og fremst lyttet til seg selv for å sikre egen posisjon, sa Elvestuen til TV2.

Kort tid etter at valgkomiteens innstilling forelå, vurderte han å utfordre Grande som leder.

Hun gikk av som partileder da hun forstå at hun ikke klarte å lage et godt team av seg selv, Sveinung Rotevatn og Abid Raja.

Har ikke snakket ut med Elvestuen

– Ble du overrasket over Elvestuens utfall mot deg?

– Ja, det ble jeg. For jeg hadde tatt opp i meg de signalene som hadde kommet. Og jeg ble litt forundret over at de signalene ikke hadde nådd ham. Og så er det sikkert min feil at jeg ikke var god nok til å forklare det.

– Har dere hatt mulighet til å snakke ut om dette i ettertid?

– Nei, vi har jo ikke møttes face to face, men vi har jo snakket sammen flere ganger pr. dag. Så vi fungerer i ledertrioen.

– Det ble sagt anonymt av noen at du nærmest var bedt av valgkomiteens leder eller noen i valgkomiteen om å trekke deg?

– Jeg vil ikke kommentere slike hemmelige kilder. Det jeg kan si offentlig, er at jeg sa til valgkomiteen at dersom de ble enige om en annen leder, var jeg klar til å gi pinnen videre, men at jeg ikke trodde det var en lederdebatt Venstre trengte nå.

Lyttet til signaler fra dem som ønsket Raja i ledelsen

– Noen av dine støttespillere ga under hånden beskjed til noen av oss i pressen om at de sviktet deg fordi de så sterkt mislikte Abid Rajas adferd – og du hadde gjort ham til statsråd?

– Det har ingen sagt til meg. Når du er partileder, har du som oppgave å samle partiet og ta opp i deg de signalene som organisasjonen gir. Det var det jeg gjorde da vi utnevnte den nye regjeringen. Du kan ikke late som om noen innspill fra partiet ikke gjelder, sier hun og sikter til krefter i partiet som ønsket Raja inn i ledelsen og som statsråd.

Hun sier videre at de fire som til slutt ble statsråder, var fire politikere folk i Venstres egen organisasjon hadde utpekt som talentfulle og mulige arvtagere.

– Jeg kan ikke ha ledet denne organisasjonen så tyrannisk når det har vokst opp så mange talenter etter meg.

Gråt fordi Raja ble så rørt

– Da du ga fra deg nøklene til Kulturdepartementet til Abid Raja, kom det noen tårer. Hvorfor gråt du?

– Fordi Abid ble så rørt. Jeg er veldig sensitiv for andres følelser. Det var det jeg ble offer for da. Det er en av mine svakheter. Det virket som om det var viktig for ham. Og det ble jeg rørt av.

– Du ble ikke rørt over at du ga nøklene til hjertebarnet ditt, Kulturdepartementet, til ham som du hadde sagt motarbeidet deg?

– Nei, sier hun.

Grande skal i fjor høst ha uttalt at Abid Raja var «ute etter å ta henne».

Les også

Abid Raja sykmeldt etter å ha blitt baksnakket av Trine Skei Grande

Uenig i ønsket om ny EU-debatt i Venstre

Foruten å velge ny ledelse skal Venstres landsmøte i høst ta stilling til nytt prinsipprogram.

Som Aftenposten tidligere har skrevet, mener et knapt flertall i programkomiteen at partiet skal si ja til EU. Flertallet i de store fylkeslagene støtter forslaget, og det samme gjorde flertallet i landsstyret.

Men Grande har liten tro på at ja til EU-medlemskap er en god sak for Venstre å gå til valg på.

– Jeg stemte nok nei da landsstyret behandlet saken, sier hun.

Hun sier det er viktig å «kjempe for mer samarbeid i verden fremover, selv om jeg ikke tror EU-medlemskap er så aktuelt i Norge akkurat nå.»

– Jeg tror at Venstre alltid må være et parti som promoterer internasjonalt samarbeid, og at demokratier må holde sammen. Men jeg er redd for at vi skal bruke for mye tid på en problemstilling som folk ikke er opptatt av i hverdagen sin. Transportløsninger mellom Halden, Drammen og Oslo i Viken er folk opptatt av, men et EU-medlemskap er ikke så oppe i dagen.

Forsvarer Frp-samarbeidet

– Er du overbevist om at det var riktig av deg å lede Venstre inn i en regjering sammen med Frp?

– Det var det som ga oss den regjeringen vi nå har, og som jeg alltid har ment var den rette, sier hun.

Grande poengterer at alle norske partier må samarbeide med et parti som ligger ganske lang fra seg, for å få flertall.

– Det gjelder absolutt alle partier. Da kan du velge å dyrke forskjellen og tape eller å dyrke det å samarbeide. Jeg har alltid dyrket det å samarbeide. Det er vanskeligere enn å være alene. Men jeg pleier å si at den ridderen som har blankest rustning, har aldri vært i krig. Heroiske tap er likevel tap.

– Men hvilke tanker har du gjort deg om at dere har vært med på å gi Frps retorikk i innvandringsspørsmål den talerstolen den fikk?

– Vi har tredoblet antall kvoteflyktninger. En stor del av de asylbarna de rødgrønne ville kaste ut, har fått bli. Det er det jeg bryr meg om. At vi hadde en statsråd som til slutt måtte gå på grunn av en Facebook-post, er jeg villig til å bære når jeg ser det vi har utrettet for de barna, sier hun og sikter til Facebook-innlegget som førte til at Frp-statsråd Sylvi Listhaug måtte forlate regjeringen.

Frustrert over oljeskatt-løsningen

Torsdag deltar hun i sin siste partilederdebatt, i Arendal. Der skal partilederne oppsummere koronavåren og -sommeren. Hun vil benytte anledningen til kritisere endringene som ble gjort i oljebeskatningen.

– Vi kunne brukt litt av fremtidige generasjoners penger for å omstille Norge i grønnere retning og i mer varige arbeidsplasser. Men det knefallet som Ap sammen med Sp og Frp gjorde for oljebransjen og Aker, førte til at vi vred pengebruken over fra lån til skattefritak og penger. Det har frustrert meg, sier hun.

Under hennes ledelse har Venstre kommet over sperregrensen to ganger. Men på meningsmålingene har partiet nå lenge ligget under.

– Når det stort sett bare skrives om internt bråk, kan man ikke forvente at velgerne skal flokke seg rundt et parti, sier hun og legger til at både Venstre og KrF kommer i skyggen av en populær statsminister.

– Men jeg synes våre statsråder har gjort en jobb som tilsier at de skulle hatt en høyere oppslutning.

Trodde hun skulle fått gått av før

– Du sier dem. Du er vel fortsatt leder i Venstre?

– Ja, og det er alltid lederen som har ansvaret. Men jeg hadde ikke trodde det skulle gå så lang tid til det landsmøtet der jeg går av. Det var ikke i min villeste fantasi. Jeg så at landsstyret i mars kunne ryke. Men at det skulle ta så lang tid før vi kunne samles flere, det hadde jeg nok ikke trodd.

Ville du da ha ventet med å kunngjøre avgangen?

– Eh. Det er litt vanskelig å si. Det er for mange x-er i den ligningen, sier hun og uttrykker et tydelig håp om at smitten nå ikke øker så mye i samfunnet at muligheten for å samle 200 på et landsmøte fjernes.

Da har partiet en reserveplan. Men å takke av en leder på Skype, Google, Teams eller Zoom frister hverken Venstre eller Grande.