Anmeldelse Film «Megalodon»

Får kjøtteteren i «Haisommer» til å se ut som en skvetten makrell

Og Jason Statham orker såvidt å endre fornavn og ansiktsuttrykk

TØFFING: Jason Statham gidder såvidt bytte om på noen bokstaver i fornavnet sitt for å slåss mot kjempehaier i den bemerkelsesverdig tørre «Megalodon». Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

FILM: Jason Statham har funnet raskeste rute ned i gullgruven. Han har funnet den perfekte kombinasjonen for seg selv: Maksimalt trente biceps og minimalt trente ansiktsmuskler, samt nådeløst valg av identiske hovedroller i såvidt forskjellige filmer.

Det er den typen usentimentale fremferd som har gjort ham til arvtageren til Bruce Willis i den popkulturelle slotten for handlekraftige actionhelter med skinnet skalle og en egen evne til å ta de ofte hårreisende konseptene som omgir dem med knusende ro. Statham deler for øvrig også Willis’ evner som komedieskuespiller, skjønt den må du til filmer som «Spy» og «Snatch» for å finne. I «Megalodon» gidder han knapt å forandre navnet sitt.

Kanonføde

Jason, sorry, «Jonas», er dypvannsdykkeren som blir tilkalt til en fancy forskningsstasjon ute i havgapet fordi noe har gått fryktelig galt. Det har det jo som regel. Denne gang er det snakk om en ekspedisjon til havets dypeste dyp, og det som er å finne der: En forhistorisk monsterhai som får kjøtteteren i «Haisommer» til å se ut som en skvetten makrell. Både ekskoner og potensielle nye flammer er blant de som står i fare for å bli kveldsmat. Men det spørs om ikke det er det upåklagelig etnisk mangfoldige forskerteamet, som i praksis har «kanonføde» stemplet i pannen, som står i fare for å ryke først.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.