Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. Nå vet forskerne mer om koronaviruset.

Koronaviruset fremsto først som et influensavirus. Nye funn viser at pasienter får slag og nerveskader. Det tyder på at viruset er luftbårent.

Først mente fagmiljøene at korona først og fremst smittet via dråpesmitte, nå viser flere studier at viruset kan være luftbårent. Da kan viruset henge i luften og smitte i timevis.
  • Inger Lise Hammerstrøm

Den 55 år gamle britiske kvinnen var nettopp skrevet ut av sykehuset for koronabehandling da hun begynte å oppføre seg merkelig. Hun tok kåpen av og på. Av og på. Flere ganger.

I tillegg begynte hun å hallusinere. Hun sa hun så løver og apekatter i huset sitt.

En annen britisk kvinne (47) ble innlagt på sykehus med hodepine og nummenhet i høyre hånd. Dette skjedde en uke etter at hun hadde hatt hoste og feber. Litt senere ble hun sløv og responderte ikke på kontakt. Hun måtte opereres for å fjerne trykket i hjernen.

Eksemplene er beskrevet i en studie som ble publisert i forskningstidsskriftet Brain denne uken. Nå forsøker forskerne å forstå hvordan koronaviruset påvirker nervesystemet, hvorfor noen får blodpropper, og hvorvidt viruset er luftbårent.

– Blodpropper og slag er helt nytt

Før koronautbruddet registrerte fakultetet for nevrologi ved University College i London i gjennomsnitt ett tilfelle i måneden av nevrologiske betennelser. Det er betennelser som oppstår i hjernen, ryggmargen og nervesystemet.

I april og mai gikk tallet opp til to-tre i uken.

Da satte forskerne ved universitetet i gang en studie. 40 covid-19-pasienter med hjernebetennelse, slag, akutt forvirring og/eller nerveskader ble undersøkt.

Bildet viser en normal lunge (til venstre) og en skadet lunge (til høyre). Pasienten med den skadede lungen har covid-19.

Hos de fleste pasientene kom disse tilstandene etter selve sykdomsforløpet med korona. Det kan ifølge en av hovedforfatterne av studien bety at det er en reaksjon på kroppens immunrespons på viruset.

– Slapphet og nummenhet i armer og ben som følge av tap av nervefibre etter en virussykdom er ikke uvanlig, sier Ross Paterson til Aftenposten. Han er forsker og nevrolog ved University College i London og er en av hovedforfatterne bak studien.

– Blodpropper og slag derimot, det er helt nytt, og vi vet ikke ennå hva det kommer av, sier Paterson.

Assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet skriver i en e-post til Aftenposten at omfanget av nevrologiske problemer relatert til koronavirussykdom ikke er fullt kartlagt eller publisert i Norge, men at det diskuteres i fagmiljøene.

Blodpropper som ikke kan behandles

I Atlanta har leger ved ti forskjellige sykehus en felles gruppechat der de utveksler erfaringer om koronapasienter. En morgen i april var det en lege som hadde hatt en koronapasient med blodpropp. Til tross for at pasienten hadde fått blodfortynnende medisiner, fortsatte blodpropper å dannes, skriver Washington Post.

Det viste seg å ikke være et enkelttilfelle. Alle legene i gruppen hadde hatt koronapasienter med samme symptomer.

– Om det er viruset som gjør det, eller om det er en immunreaksjon på koronaviruset, vet jeg ikke sikkert ennå, sier Ørjan Olsvik.

Han er professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

Olsvik sier blodpropper kan være et resultat av store vevsødeleggelser som følge av koronavirusets herjinger i kroppen.

– Når vi får et kutt i fingeren, reagerer blodet med å koagulere. Det kan være det som skjer i kroppen, men det vet vi ikke ennå, sier Olsvik.

Tror viruset sprer seg via luft

Et av de tidlige tegnene på at koronaviruset spredte seg via ørsmå partikler i luften, var en mye omtalt korøvelse i Mount Vermont. 61 korister møtte til sangøvelse i kirken den marskvelden, blant dem én person med litt forkjølelsessymptomer.

Mellom halv sju og ni den kvelden satt de under samme tak og sang av full hals.

Noen dager senere testet personen som trodde det bare var forkjølelse, positivt på korona. Siden testet 52 andre i koret positivt på korona. To av dem døde.

– Du kan være i et rom med en som er smittet i ti minutter uten å bli smittet, men etter en time kan du ha blitt eksponert for store nok mengder til å få viruset, sier Lidia Morawska. Hun er professor ved et internasjonalt laboratorium i Brisbane.

Ifølge forsker Lidia Morawska kan man puste inn én partikkel med viruset uten å bli smittet. Det er først når man har pustet inn en viss mengde virus at man blir smittet.

Tidligere denne uken sendte Morawska to studier som viser at koronaviruset smitter via luft, til godkjenning. Hun sendte samtidig studiene til Verdens helseorganisasjon, der hun med signatur fra 230 forskere krever at smittevernrådene bør endres med tanke på at viruset er luftbårent.

– Det må komme initiativ til å investere i god ventilasjon i offentlige bygg, uavhengig av koronavirus, sier hun til Aftenposten.

WHO skriver i et notat torsdag at studier som har evaluert koronautbrudd i restauranter, treningssentre og korøvelser, viser at viruset kan ha blitt spredt gjennom luften.

Har mutert til en mer smittsom variant

Koronaviruset (sars-cov-2) har mutert etter at det spredte seg gjennom kontinentene. Det i seg selv er ikke overraskende, men forskning tyder på at det nå sprer seg lettere.

– Alle virus synes å mutere, det har koronaviruset også gjort, sier Ørjan Olsvik.

Det ble først fokusert på at covid-19 spredte seg via kontaktsmitte, og sterilisering av kontaktflater var ett av smitteverntiltakene. Nå tyder det på at viruset også kan smitte via ørsmå partikler i luften.

– Koronaviruset smitter veldig mange, gjør noen få veldig syke, men størstedelen får milde symptomer, sier han.

Posttraumatisk stress og angst

– Jeg tror vi må tenke som om landet vårt har vært involvert i en liten krig, sa Katharina Stibrant Sunnerhagen til Dagens Nyheter denne uken.

I Sverige er mellom 3000 og 4000 pasienter nå skrevet ut etter intensivbehandling. Felles for dem alle er at de har hatt opplevelsen av ikke å få puste tilstrekkelig.

– For mange er det første gang de har innsett at de er dødelige, sier Sunnerhagen.

Hun viser til en studie i Journal of rehabilitation medicine der en tredjedel av pasientene som hadde blitt behandlet for de tidligere koronavirusene, sars og mers, viste tegn til posttraumatisk stresslidelse.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, erkjenner at pasienter som har vært innlagt med covid-19, har behov for oppfølging.

– Alle pasienter som har behov for det, får et tilbud om rehabilitering etter gjennomgått covid-19, skriver han i en e-post til Aftenposten.