Landslagssjef gir seg: «Belastningen har vært enorm. Det man sitter igjen med, er veldig dårlig samvittighet».
Vesle Lotte holder armene rundt halsen på pappa. Treåringen gråter. Hun vil ikke at faren skal dra, men landslagstrener Peder Sandell må reise bort i flere uker.
Dette er et bilde fra virkeligheten. Ikke bare kombinertsjef Sandell, men mange andre norske landslagstrenere opplever det samme. En gnagende følelse av ubehag, hjertet som rives litt i stykker hver gang, unger som er fortvilet og ikke vil gi slipp.
– Den følelsen av et barn som er lei seg når man forlater i barnehagen, kjenner mange seg igjen i. Så blir det mye mer forsterket når du tar farvel og vet at du skal være borte i alt fra ti dager til tre uker, sier tobarnsfaren.
Ettåringen Sebastian har ikke forstått så mye av adskillelsen foreløpig, men:
– Belastningen har vært enorm. Det man sitter igjen med er veldig dårlig samvittighet, sier Peder Sandell.
Nå gir han seg, ti måneder før OL i Beijing.
Nådde målet sitt
Utenfor eneboligen i Bærum kryr det av leker. De to barna, den yngste ett år, har nok å gjøre når de er i hagen.
Peder Sandell, som har passet på Jarl Magnus Riiber & co. siden 2019, velger å være hjemme fremover.
– Målet var å skape verdens beste landslag, sier Sandell.
Han og de andre i støtteapparatet klarte det.
Men suksessen kan ikke dekke over følelsen av å svikte de aller nærmeste, de som betyr mest. På hjemmebane har kona Caroline, som selv er leder, tatt det tyngste lasset.
Nå ønsker ektemannen å bidra mer, samtidig som det er konas tur til å følge sine mål på jobben.
Vil bli savnet
Sandell er ikke alene. Mange topptrenere føler seg skviset.
Marte Bentzen, førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, har undersøkt dette i sin doktorgrad.
Data viser at hver fjerde trener i toppidretten blir utmattet på slutten av sesongen. Mye av årsaken er at de ikke får privatliv og jobbliv til å henge sammen.
– Reising og mange uker borte fra familien fører til et dilemma, sier Bentzen.
Hun mener det er alvorlig for norsk toppidrett dersom man ikke kan finne løsninger på dette problemet.
– Norsk toppidrett går glipp av viktig kompetanse, erfaring og kontinuitet ved at trenerne slutter for tidlig i sine jobber. Det er også en fare for idretten er med å begrense treneryrket til en snever trenerrolle, hvor stereotypien av topptreneryrket blir at det kun passer de som kan være fullt tilgjengelig hele tiden og på reise store deler av året.
Bentzen tror at dette i noen tilfeller kan være løsbart. Det handler om avklaring både med jobben og på hjemmebane når det gjelder hvordan topptreneryrket kan forenes med familieliv.
Hun sier at det er tøffest når barna er små.
– Her må idrettsorganisasjonene, som arbeidsgiver, utvikle en større forståelse og fleksibilitet med tanke på hvilken livsfase trenerne er i.
– Dessuten er det forskjell på hvilke idretter man er trener for. Det er ikke alle som må være borte 150 til 200 reisedøgn i året.
Forsker på trenere
Psykolog Tom Henning Øvrebø ved Olympiatoppen er innom dette temaet i sin pågående doktorgrad. Alle landslagstrenerne tilknyttet idretter som ligger under Olympiatoppen, er invitert til å delta i undersøkelsen. Det samme er trenerne i de to øverste divisjonene i herre- og kvinnefotballen. Mange har tatt seg tid til å svare.
– Vi er interessert i å vite hvordan topptrenere opplever hverdagen både profesjonelt og familiært, hvordan de trives og hvordan deres psykiske helse er. Vi ønsker å få svar på hvordan forholdene kan legges til rette for at kabalen skal gå opp, slik at de kan få det bedre, prestere bedre og bli værende lenger i treneryrket, sier Øvrebø.
– Vi er som oftest opptatt av utøverne. Trenerne er en gruppe det er lett å glemme.
Han håper resultatene vil foreligge i løpet av høsten en gang.
Koronaen ga ekstra utfordring
Det siste koronaåret har vært ekstra vanskelig for mange landslagstrenere. Det vet Olympiatoppens vinteridrettssjef Helge Bartnes alt om.
Han har fått tilbakemeldinger som gjør at Olympiatoppen virkelig må se på dette problemet.
Flere landslagstreneren har vært nødt til å være utenlands lenge, for å slippe hyppige karantener.
– Denne saken er veldig aktuell. Det er mange småbarnsforeldre som jobber mye, men det som skiller de fleste fra landslagstrenere er antall reisedøgn. Spesielt hvis treneren har barn og en samboer/ektefelle med en krevende jobb. Det er det ganske mange i Norge som har, sier Bartnes.
Liker ikke utviklingen
Sportssjef Ivar Stuan i kombinert kaller situasjonen i vinter for ekstrem. På grunn av koronaens kvelertak, kunne trenerne som kom hjem etter en utenlandsreise, heller ikke bidra med å følge ungene i barnehagen. For treneren måtte jo i karantene.
De tre siste landslagssjefene som kombinert har hatt, har sluttet fordi det ble så vanskelig å kombinere den intense treneroppgave med å ha familie med barn. Bjørn Kåre Ingebrigtsen, Kristian Hammer og nå Peder Sandell måtte velge til slutt.
– Olympiatoppen har investert mye i Peder, og så gir han seg, sier Stuan, før han skynder seg å legge til:
– Vi forstår det valget veldig godt. Han gir seg fordi kabalen ikke går opp.
Stuan håper at den lovende treneren kan komme tilbake om noen år, når ungene er blitt større.
Mye spilte inn
Peder Sandell hadde ikke tatt noen avgjørelse under VM i Oberstdorf, men har nå fått ny jobb.
Beskjeden til de aktive var imidlertid ikke lett å gi.
– Det var en unison tilbakemelding på at de vil savne meg. De sa at det var trist at jeg sluttet. For meg er det en bekreftelse på at vi har fått til noe veldig bra, sier 33-åringen.