Erdogan trosser Trump og resten av Vesten. Måtte han gi Putin noe?
ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkia trosser USA og resten av NATO og kjøper russiske raketter. – Erdogan måtte gi Russland noe, tror forsker.
Hva får NATO-landet Tyrkia til å trosse USA og resten av NATO ved å kjøpe det russiske rakettforsvarssystemet S-400?
Svaret kan ha vært nedskytingen av et russisk jagerfly for tre og et halvt år siden.
Med rakettkjøpet setter Tyrkia forholdet til sin viktigste strategiske allierte, USA, på spill. Onsdag bekreftet USA at Tyrkia ikke vil få kjøpe F-35 jagerfly. USA truer dessuten med økonomiske sanksjoner.
USAs president Donald Trump har denne uken lagt skylden på forgjengeren Barack Obama, fordi hans administrasjon angivelig ga Tyrkia en for dårlig avtale da de forhandlet om det amerikanske alternativet, Patriot-rakettene.
Vladimir Putin får skryt for å ha utnyttet det strategiske spillerommet Trump angivelig har skapt ved å satse på «America First».
– Det finnes ikke noe klart svar
Men hva har fått Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å spille et så høyt spill?
– Det er noe alle spør seg om uten å ha noe klart svar, sier forsker Lars Haugom ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole.
Risikoen Tyrkia har tatt, står ikke i forhold til fordelene de har ved å kjøpe et missilforsvarssystem som ikke lar seg integrere med noen av de andre systemene det tyrkiske forsvaret har. Dessuten synes S-400 å være et midlertidig tiltak frem til Tyrkia kan utvikle et eget system i samarbeid med europeiske land, fremhever han.
USA har kastet Tyrkia ut av F-35-programmet
Russland reagerte knallhardt på nedskyting av russisk fly
Men i letingen etter et svar er det særlig én hendelse som utpeker seg.
Den 24. november 2015 ble et russisk jagerfly av typen Sukhoi Su-24 skutt ned av et tyrkisk F-16 jagerfly i grenseområdet mellom Syria og Tyrkia. Piloten ble senere drept av syriske opprørere.
Forholdet mellom de to historiske rivalene Russland og Tyrkia hadde lenge blitt svekket av at de sto på hver sin side i Syria-krigen. Nå hadde man nådd et bunnpunkt.
Russerne var rasende og straffet Tyrkia med økonomiske sanksjoner. Alt fra planlagte gassrørledninger, til grønnsakssalg og turisme ble rammet.
Aftenposten mener: Tyrkia er blitt et stort problem for NATO
Tyrkia måtte finne en måte å leve med Russland på
– Tyrkia opplevde i den situasjonen at de ble stående veldig alene, at USA ikke sto frem som den sterke allierte de håpet på, sier førsteamanuensis Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.
– Tyrkerne mente de måtte finne en måte å leve med russerne på og blidgjøre dem. De måtte gi Russland noe.
Midt oppi alt dette kom det dessuten et kuppforsøk i Tyrkia 15. juli 2016. Sett fra tyrkisk hold, så det ut til at USA først ga Erdogan-regimet sin støtte da det var klart at kuppet ville mislykkes. Vladimir Putin derimot, var lynraskt fremme og ga sin støtte til Erdogan.
Forslaget om kjøp av et russisk rakettsystem skal ha kommet på bordet under et møte mellom Erdogan og Putin høsten 2016. Kjøpet ble bekreftet et år senere. Alle protester fra NATO og særlig USA har prellet av.
– Våpnene blir brikker i et strategisk spill
Militært synes skadevirkningene av å bli kastet ut av F-35-programmet å være større enn fordelene de kan ha av å kjøpe de russiske missilene. Tyrkia risikerer å bli en annenrangs luftmakt innenfor NATO, sier Haugom.
Men det er ikke våpnene som er viktigst, tror Wigen.
– Innkjøp av våpen blir brikker i et strategisk spill, snarere enn å være et mål i seg selv, sier han.
Tyrkisk irritasjon over støtte til kurderne i Syria
Sett fra tyrkisk side har USA fremstått som en alliansepartner som ikke har delt deres prioriteringer.
Særlig påtrengende har dette vist seg ved amerikanernes samarbeid med de syriske kurderne i kampen mot Den islamske staten. Kurderne har vært effektive fotsoldater i kampen mot IS, så amerikanerne har valgt å se bort fra at kurderne er søsterorganisasjonen til PKK, en kurdisk organisasjon som har vært i militær kamp med den tyrkiske staten siden 1984.
– Sett fra Tyrkias ståsted, så har deres største allierte støttet en terrorgruppe som vil dele opp landet deres, sier Wigen.
Tar Tyrkia større sjanser under Erdogan?
Uansett tar Tyrkia nå en sjanse, og Wigen ser tegn til at Tyrkia har sluttet å ta seg tid til å vurdere de langsiktige konsekvensene av de politiske grepene de tar.
– Erdogan og folkene rundt ham er blitt vant til å ta stor risiko og satser på at de skal kunne klare å ordne opp i problemene på et senere tidspunkt.
Akkurat nå synes tyrkerne å sette sin lit til at Donald Trump, som har uttrykt personlig beundring for Erdogan, ikke vil innføre så sterke sanksjoner mot landet. Hvordan det vil gå, er vanskelig å vite, sier Haugom. – Trump er vanskelig å lese i denne saken.