DEBATT

Empatisk svikt

De marginale antifeministiske stemmene har en enestående mangel på empati i måten de møter #jegharopplevd på.

TRAKASSERING: I fjor sommer oppstod en debatt om seksuell trakassering i kjølvannet av hip-hop duoen Outkasts opptreden på Øya-festivalen. Foto: Jørgen Kvalsvi
TRAKASSERING: I fjor sommer oppstod en debatt om seksuell trakassering i kjølvannet av hip-hop duoen Outkasts opptreden på Øya-festivalen. Foto: Jørgen Kvalsvi Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Ikke alle motstemmer i kjønnsdebatten er like verdifulle. Nå er det på tide å luke litt i eget bedd.

I høst gjorde jeg noe jeg sjelden gjør: jeg kastet meg inn i en offentlig kjønnsdebatt, i ordskiftet rundt Outkasts konsert på Øyafestivalen. Hvorfor så sjeldent? Fordi slike ordskifter, i enda større grad enn det generelle ordskiftet, er preget av en stålvilje til å alltid lese motpartens argumenter og standpunkt på verst tenkelige måte. Noe ordskiftet rundt Trygdekontorets porno-sketsj siste uke raskt ble nok et eksempel på. Allikevel - av og til kaster jeg meg også inn. For vi må tross alt forsøke å snakke om disse tingene, om vi skal komme oss videre. Enda så oppgitt jeg blir av hvordan vi ender opp med å snakke forbi og over hverandre, gang på gang.

For av og til trenger noe gjennom. I høst skjedde dette for meg, ikke i den offentlige delen av ordskiftet. Men når en venninne av en bekjent huket tak i meg, når jeg tok en røykepause mens jeg DJ-et et sted i Oslo sentrum. Hun hadde lest innlegget mitt i ordskiftet rundt Outkast, og hun trengte å fortelle noe. Jeg skal ikke gå nærmere inn på historien hennes, for den var privat, og jeg tviler på at hun hadde hatt styrke til å dele den under hashtaggen #jegharopplevd. Det var tydelig mer enn vondt nok å fortelle den til meg, ansikt til ansikt. For hun strigrein mens hun fortalte, men hun trengte å fortelle dette til meg. Fordi jeg i en bisetning hadde ironisert over at jeg, på stedet, ikke hadde sett noen forlate Outkast-konserten i protest. Men hun hadde altså gått, fra en konsert hun hadde gledet seg til lenge, og hun ville fortelle meg ikke bare det, men framfor alt hvorfor.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.