DEBATT

Debatt: Skatt og fordeling

Det store skatteranet

Vi har et ti milliarder kroner stort hull i skattesystemet vårt. At de største selskapene ikke betaler skatt på linje med resten, går utover alle oss andre. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å rette opp skjevhetene.

Foto: Elnur / Shutterstock / NTB Scanpix
Foto: Elnur / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Store dokumentlekkasjer som Paradise Papers, Lux Leaks, Panama Papers og Swiss Leaks har vist det gang på gang: Det er fullt mulig å vri seg unna å betale skatt, hvis man bare har nok ressurser.

Metodene som brukes i flernasjonale selskapers skatteplanlegging kan være ekstremt kompliserte, men kjernen i det som foregår er likevel ganske enkel. Kostnader og gjeld plasseres i høyskattland, inntektene sendes til lavskattland – gjerne etter flere ledd med selskapsstrukturering. Gjennom å utnytte at et konsern består av ulike selskaper som opererer i flere land, oppnås skattefordeler som ikke er tilgjengelige for selskaper som bare har virksomhet i Norge.

To danske og en fransk økonom har i et felles forskningsprosjekt beregnet at vi på verdensbasis snakker om nesten 5000 milliarder kroner som årlig flyttes til lavskattland gjennom såkalt overskuddsflytting. Det tilsvarer nesten 40 prosent av det flernasjonale overskuddet (1). Sammenliknet med andre studier er dette et beskjedent anslag.

Ved å bruke de samme metodene for Norge, kommer vi fram til at anslagsvis 40 milliarder kroner i selskapsoverskudd flyttes til lavskattland. Hadde disse pengene blitt beskattet i Norge, ville skatteinntektene økt med mer enn ti milliarder kroner. Det er like mye som de samlede bompengeinntektene i Norge i 2017. For en slik sum kunne vi finansiert gratis barnehage til alle barn i Norge. Vi kunne nesten doblet jernbaneinvesteringene. Eller vi kunne senket inntektsskatten med ett prosentpoeng for alle personer, dersom det var den ønskede prioriteringen.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.