Advarer om situasjonen i forskningen: – Det er styrets plikt å si ifra om dette

Det er allerede alvorlig. Men det kan bli enda verre, advarer styreleder Kristin Halvorsen. Forskningsrådet mangler 4,1 milliarder kroner.

Kristin Halvorsen har vært styreleder i Forskningsrådet i halvannen måned.

Etter halvannen måned som styreleder i Forskningsrådet har den tidligere finansministeren og kunnskapsministeren fått oversikt. Summene er svimlende. Før noen grep ble tatt, manglet norsk forskning 4,1 milliarder kroner.

Nå advarer styreleder Kristin Halvorsen om effektene dersom Forsknings-Norge må dekke hele summen selv. Konsekvensen kan være langt mindre forskning i årene som kommer.

– Det vil kunne ha veldig alvorlige konsekvenser for norsk grunnforskning. Det vil kunne bety at pågående forskning ikke kan ferdigstilles. Det er styrets plikt å si ifra om dette, sier Halvorsen i et intervju med Aftenposten.

Hun mener det også er styrets plikt å peke på hvordan pengemangelen har oppstått.

Kutter 2,4 milliarder – 1,7 milliarder gjenstår

Forskningsrådets styre har allerede tatt grep som skal dekke opp for et underskudd på to milliarder kroner.

I hovedsak har man gjort to ting som står for ca. halvparten hver:

  • 20 prosent mindre penger i potten i en rekke tildelinger til forskning i år.
  • Det blir ingen såkalt Fripro-tildeling (Fri prosjektstøtte, journ.anm.) neste år. Den årlige potten på oppunder én milliard kroner er en bærebjelke for en rekke forskere.
12. mai kastet statsråd Ola Borten Moe det forrige styret i Forskningsrådet. Kristin Halvorsen ble oppnevnt som ny styreleder.

Det jobbes nå også med nye tiltak verdt 430 millioner. Disse tiltakene kommer blant annet fordi Forskningsrådets styre vedtok større tildelinger til forskning de kommende årene enn de hadde dekning for i statsbudsjettet.

– Det forrige styret har forskuttert kommende års budsjetter, forklarer Halvorsen.

Men herfra blir det vanskelig. De vedtatte og planlagte tiltakene dekker opp for 2,4 milliarder. Det gjenstår fortsatt et underskudd på 1,7 milliarder.

Disse pengene mangler ifølge Halvorsen fordi den forrige regjeringen gjorde flere kutt i budsjettene, men samtidig ba Forskningsrådet holde dampen oppe. Aftenposten har tidligere omtalt kuttene og signalene fra den forrige regjeringen.

Og denne summen mener styrelederen det er vanskelig å finne, uten at det vil gå dramatisk utover forskningen over tid.

– Hvis vi skal kutte nok til å dekke opp for disse 1,7 milliardene også, vil omfanget være så stort at det vil ha alvorlig effekt for forskningen i flere år. Da snakker vi om reelle kutt i forskning over tid, sier Halvorsen.

Ber dere egentlig om 1,7 milliarder friske kroner her?

– Hvis man skal unngå de alvorlige konsekvensene, må det bevilges mer på et eller annet tidspunkt.

Les også

Grunnforskning kan ikke settes på vent

Kan måtte droppe store utlysninger i to år til

Reaksjonene etter de første kuttene Forskningsrådet har lansert, har vært kraftige.

I Aftenpostens debattspalter har toppforskere fryktet for rekruttering og omdømme. Humaniora-forskere uttrykker dyp bekymring. Unge forskere mener dagens regjering er forskningsfiendtlig.

Men kuttene kan bli langt mer dramatiske, advarer styret i Forskningsrådet med Halvorsen i spissen.

  • Den viktige Fripro-utdelingen kan bli stoppet i ytterligere to år.
  • Kuttene på 20 prosent i en rekke tildelinger kan bli videreført i to år til.
  • Allerede pågående prosjekter kan bli kuttet.

– Det betyr en betydelig reduksjon i norsk forskning. Det betyr mindre innsats fra norske forskningsmiljøer, sier Halvorsen.

Politiker-kuttet gjenstår

Forskningsrådet har fått fullmakt til å sjonglere mellom budsjettposter det kommende året, for å løse deler av budsjettfloken. Den fleksibiliteten mener styret i Forskningsrådet at de trenger også i kommende år.

Halvorsen mener det er viktig å si ifra til politikerne om at de 1,7 milliardene som gjenstår, skyldes politikernes grep.

– Det er viktig å gjøre nåværende regjering og Stortinget oppmerksomme på at de tidligere har gjennomført kutt som egentlig ikke er satt i gang, fordi de ga beskjed om at aktiviteten skulle opprettholdes. Hvis disse kuttene nå skal skje, vil det innebære en betydelig reduksjon for norsk forskning, som jeg egentlig ikke tror har vært intensjonen.

– Ola Borten Moe har tidligere advart Forskningsrådet mot å opptre som en politisk aktør. Er han varslet om at du nå går ut?

– Ja, departementet er varslet om vedtak styret gjør. Vi har en god dialog med Kunnskapsdepartementet hele veien.